HAUK: Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, her sammen med finansminister Steven Mnuchin, kunngjør økonomiske straffetiltak mot Venezuela og det statlige venezuelanske oljeselskapet Petroleos de Venezuela (PdVSA) under et pressemøte i januar i år. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Jim Young
HAUK: Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, her sammen med finansminister Steven Mnuchin, kunngjør økonomiske straffetiltak mot Venezuela og det statlige venezuelanske oljeselskapet Petroleos de Venezuela (PdVSA) under et pressemøte i januar i år. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Jim YoungVis mer

«Ondskapens» nye akse

Republikanske presidenter i USA har en lei uvane med å tegne fengende fiendebilder av liten og kortvarig politisk verdi, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

President Donald Trump i USA har fått sin «ondskapens akse». Den ligger i Latin-Amerika. Den gamle hauken John Bolton, nå nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, holdt i november en tale i Miami i delstaten Florida hvor han sa: «Denne tyranniets troika, dette triangelet av terror som forener Havana, Caracas og Managua, er årsaken til ufattelige menneskelige lidelser og opphavet til ei skitten vogge for kommunisme i vår verdensdel.» Han fortsatte: «USA ønsker å se hvordan hvert hjørne i dette triangelet faller, i La Habana, i Caracas, i Managua.»

Budskapet fra USA er: Alle virkemidler ligger på bordet, også militære.

Jada, det finnes klare politiske bånd mellom Venezuela, Cuba og Nicaragua. Alle styres av autoritære regimer, men de er temmelig ulike. Noen fare for USAs nasjonale sikkerhet utgjør ingen av dem. Tanken er å strupe Venezuela, som har hjulpet Cuba og Nicaragua med olje. Men president Nicolás Maduro har på egen hånd kjørt landet i grøfta, så der er ikke mye oljerikdom igjen. Familiedynastiet som hersker i Nicaragua, president Daniel Ortega og kona, Rosario Murillo, har vært nødt til økonomiske sparetiltak og utløst opprør. Paret kan minne om Nicolae Ceaușescu og kona Elena i deres siste dager. De har nå gått med på å forhandle med opposisjonen. Trump har frosset forbindelsene til Cuba, som forgjengeren Barack Obama tinte opp. Regimet der bakser med vanskelige reformer, men har i tidligere uår, som da sovjetisk hjelp falt bort, vist sterk motstandskraft.

Tilbake i 1983 kalte president Ronald Reagan Sovjetunionen for «ondskapens imperium». Kommunismen vil havne på «historiens skraphaug», sa han, trolig uvitende om at uttrykket stammer fra bolsjeviken Lev Trotskij. Få år seinere forlikte Reagan seg med den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov og trakk tilbake uttrykket «ondskapens imperium».

George W. Bush, den yngre, kalte i 2002 Iran, Irak og Nord-Korea for «ondskapens akse». Men hva slags akse var nå det? Hva hadde det pseudo-kommunistiske og ateistiske familiedynastiet Kim i Nord-Korea felles med det sjiamuslimske prestestyret i Iran? Og Iran og Irak førte faktisk krig mot hverandre. Seinere har taleskriverne David Frum og Michael Gerson, som fant på uttrykket, fortalt at de fikk i oppdrag å finne et godt argument for militær innmarsj i Irak. Aksen var bare et retorisk knep. Bolton var da nummer tre i Utenriksdepartementet.

I 1986, under president Ronald Reagan, smalt Iran-Contras-skandalen som ei bombe. Reagan hadde forsøkt å få penger av Kongressen til å væpne en bande på ytre høyre fløy som ville styrte det sandinistiske regimet i Nicaragua. De gikk under navnet «Contras». Reagan kalte dem «frihetskjempere». Da han ikke fikk penger skaffet oberstløytnant Oliver North i det nasjonale sikkerhetsrådet penger ved å selge våpen til Iran i hemmelighet. Robert McFarlane var da nasjonal sikkerhetsrådgiver, og under høring i Senatet om skandalen sa han megetsigende: «Det viste seg umulig å vinne folkelig støtte for en hemmelig utenrikspolitikk.»

Bolton var da visestatssekretær i Justisdepartementet og forsøkte å legge lokk over skandalen og hindre etterforskning. Elliot Abrams var en av dem som ble dømt, og så benådet, for hjelpen til Contras. Han er i dag Trumps særskilte utsending til Venezuela.

Gamle hauker flyr igjen.

Ben Rhodes, som var stedfortredende sikkerhetsrådgiver under Obama, uttalte i går til den spanske avisa El País: «Vi må ta med stort alvor mulighetene for en militær invasjon av Venezuela, fordi kretsen som omgir Trump, som John Bolton, har alltid vært for en invasjon.»

USA har diplomatisk fått med seg de latinamerikanske landene, unntatt Mexico og Uruguay, og EU-landene, unntatt Italia, på å anerkjenne presidenten i Nasjonalforsamlinga i Venezuela, Juan Guaidó, som midlertidig president. Men derfra til militær inngripen er det et stykke, og få av disse landene ville støtte noe sånt. Uansett gir haukene i USA allerede Maduro vann på mølla og kan skade Guaidó og opposisjonen.

Disse fiendebildene, som her «tyranniets troika», er retorikk og kan ikke tas som et overordnet uttrykk for en utenrikspolitikk. Hva tyranni angår, så foretrekker tydeligvis Trump den formen som det saudiarabiske kongedømmet utøver med menneskeslakt inne på eget konsulat i utlandet. Og i disse dager truer Trump med å erklære nasjonal unntakstilstand i USA, for å kunne avspore penger fra forsvarsbudsjettet til å bygge muren sin mot Mexico. Da skulle man tro nabolandet er den største faren for USAs sikkerhet, ikke Venezuela, Nicaragua og Cuba.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.