DIKT OM HOMORETTIGHETER TIL FINALEN: Finalediktet «La de skjeve leve» tar for seg homorettigheter i Russland. Her see vi Vladimir Luxuria, snake om transkjønnedes rettigheter under OL i Russland i februar i år. Foto: AP Photo/David Goldman
DIKT OM HOMORETTIGHETER TIL FINALEN: Finalediktet «La de skjeve leve» tar for seg homorettigheter i Russland. Her see vi Vladimir Luxuria, snake om transkjønnedes rettigheter under OL i Russland i februar i år. Foto: AP Photo/David GoldmanVis mer

«One night stand» og homokamp ga plass på pallen

Her er Dagblad-poetenes beste februardikt!

(Dagbladet): Juryen har i dag valgt seg ut februarfinalistene i Diktkammeret (de fem første) og elevenes diktforum Skolekammeret. Vi ønsker alle god lesning i den tidlige våren!

Og til alle utvalgte poeter: gratulerer! Flott om dere gir dere til kjenne med dikttittel og fullt navn til diktkammeret [at] gmail.com.

Tistelskog (r)
.
Hysj!
Ikke vekk!

Hun sover
i fiolduftens skygge

For hvis dere vekker
får hun vite at spådommen

om forråtnelse var sann

og nekter dere en penny
for tankene sine

til dere står som saltstøtter
i et hav av glemsel
og ser henne gli som

et vridd lys gjennom
tistelskogen

inn i

fiolens øye

Helen Gathe


Ei siste eik II

Tryggheten i at trærne står. Trærne her nede ved vannet. Urtrær.
Vannet klukker. Så sildrende rundt trærnes fot. Mye eldre, her nede. Mye eldre. Og de kommer til å bli stående, lenge fortsatt. Jeg ber. Mine barn i eika. Grein etter grein, i den veldige krona. Svartora drukner. Innhavet, sjøene, landet, forenes i kysset, navnet, pannen, mine barn. Under den glassklare overflaten. Bladene danser, som i vind. Havet er virkeligheten.

+

Det finnes bare ett hav. Et hav som strekker seg ut over jorden. Leter seg fram til spirene, kistene. De døde stiger langsomt til overflaten, bevissthet, som lykter og lys, langs kystene. Det finnes bare ett hav. Langs klippene, rundt sandrevene, under isen, vannet trykker seg frem over kontinentalsoklene. Vannet gjennom vannet. Regnet gjennom regnet. Havet av hav.
Det finnes bare ett hav. Fantes også bare ett land, men det er for lengst gått tapt. Bare havet finnes. Havet er virkeligheten.

+

Det er mitt arkimedespunkt.
Havet. Det er min jord.
Det er der jeg er.
I havet: bevegelsen.

+

Jeg planter trær i fjæra. Bretter lungene ut. Tar pusten fra meg. Det vokser ved vannet, ved bekken, det gamle nypekjerret, kommer. Med lukt, med bladverk, i det beinbleike måneskinnet, det kommer med vannets blå, ned midnettenes grønne elv og dekker seg selv. Trærne står under vann. Innkapslet i tiden, i den seige tiden, som likevel er det klareste jeg ser. Svømmer med vidåpne øyne nå. Vanner trærne berøring. Trær, eller gjeller.

+

Jeg bretter lungene ut over ansiktene av mine barn. Ferdig utvokste ansikter. I pustende bevegelse.

alfnbtn

Morgenbønn til universet

Bie bli ved din lest.

Brynjar

Morgendis

i det ene hjørnet
av sofaen, sover katten

i det andre, ligger
en hvit fjær

som i et glimt
husker jeg den natten

de tunge vingene dine
helt, helt nær

ole horvli


Barndom VI

Konkyliens
mørke åpning

dro meg inn

Helen Gathe

TRE FRA SKOLEKAMMERET

One night stand

Vinduet av stein
når jeg våkner
er skjortekragen,
halsen mer pulsåre

enn togskinnene
som ikke slutter
å snakke

leprechaun


Eksistensen

Sauer;
blinde, dumme

Lam!

Verden ruller
Stengte dører

Innsiden er alt

Vinden blåser
Havet brøler

Soloppgang bak skyene

Hvorfor, hva, hvem, spør jeg
Sauene breker til svar.

Kaia

La de skjeve leve

En mann gikk og snakket med en annen mann.
De snakket om et sted, store, store Russland.
De snakket om diskriminering og sånn,
«De folka er jo som onkel Sam og onkel Tom
da rasisme var på topp og likestilling bånn.
Vi har alle i verden en rett til å leve,»
sa han, rett før de ble drept
for de var begge blant de skjeve.

Sara

Vi kommer tilbake til hvem som er månedens poet i hvert forum. I mellomtida: skriv på!

• Skolekammeret: db.no/ungdomsdikt 
• Diktkammeret: db.no/dikt