Onkel Mulla i den hellige krig

Mulla Krekars gjennomgang av egen biografi, islamsk lære, «Krekar-saken» og nyere islamsk historie gir flere spørsmål enn svar. Likevel er det blitt ei viktig bok.

BOK: Allerede som tjueåring utga mulla Krekar sin første diktsamling - til «god mottakelse», ifølge ham selv. I samarbeid med Aschehougs oversettere og konsulenter slipper han nå også til på norsk. «Med egne ord» setter leseren på prøve. I hvilken grad trekker Krekar også her, bevisst eller ubevisst, på sin dikteråre? Hvis noen skulle være i tvil: Det er bare rent mel i Krekars pose. Men en gang bar han et avkappet hode hjem til mor, og han har «stor respekt» for Carl I. Hagen.

Øredøvende taushet

«Med egne ord» er skrevet både til forsvar og oppbyggelse. Det er blitt en fascinerende, men schizofren tekst. Som et bilde av en moderne kurders skjebne kan boka berøre. Men Krekars egen katekisme, hans utlegning av islam, kommer i konflikt med hans detaljerte selvforsvar. Når hans totalitære tekst møter virkeligheten, fører det til inkonsekvenser og øyeblikk av øredøvende taushet. Prinsipielt mener Krekar at jihad og sharialover er en «plikt» ut fra islams «perfekte teori»; spesifikt passer han seg for ikke å erklære støtte til bin Laden og al-Qaida. Spesifikt takker han varmt for oppholdet i vår trygge sivilisasjon; prinsipielt ser han ut til å støtte en voldelig sivilisasjonskonflikt. Han går gjerne til erstatningssøksmål, men har ellers forakt for «menneskeskapte lover».

Krekar vil avskaffe vårt fiendebilde av ham, men tegner egne fiendebilder med friske adjektiver. Oftest går det utover sekulære og venstreorienterte kurdiske rivaler, norsk rettsvesen og «korsfarerne» i norske medier: tanta i Postgirobygget og «Faraos heks», NRK. Og bakom spøker selvsagt USA. Det kan se ut som om propaganda avler propaganda.

Bamse Krekar

Kan vi se Krekars sanne ansikt for bare skjegg? I vår intime medievirkelighet er Krekar like mye vår egen onkel Mulla som han er ytterliggående islamist med jihad på agendaen. I «Med egne ord» styrkes bildet av en godslig Bamse Krekar - men samtidig trues det av de nye innblikkene i mannens tankeverden.

Som om det skulle dreie seg om den hellige skrift, påpeker forlaget at hvert ord av «grunnteksten» er skrevet av Krekar. Og Krekar insisterer på sin ene sannhet. Om han ikke helt overbeviser, annet enn juridisk, er boka likevel blitt viktig. Først og fremst fordi den illustrerer de utfordringene vår liberale offentlighet står overfor i møte med den moderne islamistiske bevegelsen.

Selv om Aschehoug gir ut bok i fredelige Norge, kan «Med egne ord» ikke leses uten bevisstheten om at den har krigen som kontekst. «Med andre ord» enn Krekars egne: kanskje ble noe av sannheten borte på veien fra slagmarka til Sehesteds plass.