OnklP & De Fjerne Slektningene tar tempen på hverdagen i Oslos bakgater på en måte få andre har lykkes med

Slekta rider igjen.

Foto: LP Lorentz
Foto: LP Lorentz Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Om «Slekta» var vorspielet og stigende rus, er «Slekta II» helt klart nachspielet og den harde knyttneven av blåmandag. I alle fall om man går etter følelsen i bunn. Runde to handler mye om å takle den harde hverdagen og de utfordringene som gjerne følger en fuktig natt. Men det betyr ikke at det ikke er mye varme her.

OnklP er høyt og lavt i følelsesregisteret, fra det bunnærlige og behørig omtalte angsteposet «Styggen på ryggen», garantert en toppkandidat til de fleste årets låt-kåringer, til den forsiktige og bittersøte optimismen i avsluttende «Et vakkert liv». OnklP står hele veien i begivenhetenes sentrum , mens slektningene henger hakk i hæl og gir de selvutleverende historiene den koloritten de krever.

Og her går det for seg. Med vegger av gitarer og brusende orgeltoner, lener «Pust» seg hardere i California-punk-retning enn noensinne. «Vegas» følger på og rister gjengen ut av bakruståka med gyngende ska-groover og selvfornektende tekstlinjer som «La det som skjedde på tur bli i Vegas, hvis ikke blir det sår i både levra og sjela». Slekta er i siget og slik fortsetter det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer