Onklp & Slekta spilte på Ullersmo

OnklP bak lås og slå på Ullersmo

- Jeg tenkte jeg ville treffe deg her, Jonas.

GAMLE «RAMPEGUTTER»: Pål «OnklP» Tøien ble ikke overrasket over å treffe sin gamle kamerat bak murene på Ullersmo. - Hei Pål, det gikk bedre med deg enn med meg, sier Jonas Russell, som var i omgangskretsen til Tøien i ungdomsåra. Foto: Anders Grønneberg
GAMLE «RAMPEGUTTER»: Pål «OnklP» Tøien ble ikke overrasket over å treffe sin gamle kamerat bak murene på Ullersmo. - Hei Pål, det gikk bedre med deg enn med meg, sier Jonas Russell, som var i omgangskretsen til Tøien i ungdomsåra. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ULLERSMO (Dagbladet): - Nå kommer låta «Endelig hjemme». Jeg får ikke håpe det går troll i ord, sier hele Norges «onkel», og smiler skjelmsk.

«EN HALVFEIT I BARIS»: Onklp og De fjerne slektningene teller opp. Konserten på Ullersmo åpnet med låta «La dem leve»: tungt driv til åpningsreplikken «Gammel veteran, halvveis til framtida/På store scener me en halvfeit i baris». Foto: Anders Grønneberg
«EN HALVFEIT I BARIS»: Onklp og De fjerne slektningene teller opp. Konserten på Ullersmo åpnet med låta «La dem leve»: tungt driv til åpningsreplikken «Gammel veteran, halvveis til framtida/På store scener me en halvfeit i baris». Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Pål «OnklP» Tøien står på en scene han ikke er vant til. Sola synker langsomt ned et sted bak de høye fengselsmurene, mens han teller «en-to-tre-fir» og De fjerne slektningene fester grepet på de innsatte. Konserten de holdt tidligere i høst er av de sjeldne.

- Tekstene mine er en fin miks av ting jeg har gjort, sett og hørt.

- Det har ikke alltid gått på skinner i livet, så rap har alltid vært en mulighet for meg å snakke fra hjertet om hva som helst, sier Pål Tøien.

16 år bak murene

- Faen så kult å se Pål og bandet hans. Vi er ikke bortskjemte med konserter her på Ullersmo. Etter at pandemien kom, har det vært magert. Og når vi først skal få servert rock, så er ingen ting bedre enn OnklP & De Fjerne Slektningene.

FØLGER MED: En kvinnelig fengselsbetjent står nærme scenen og følger nøye med bandet og liker tydeligvis det hun hører. Foto: Anders Grønneberg
FØLGER MED: En kvinnelig fengselsbetjent står nærme scenen og følger nøye med bandet og liker tydeligvis det hun hører. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Dagbladet slår av en prat med en stor, kraftig kar som står foran scenen i sin kohort, da vi besøker fengselet tidligere i høst.

- Jeg heter Jonas Russell, har bursdag i dag - er 39 år, så dette er topp. Dere kan skrive navnet mitt og ta bilder. Jeg har stått fram i Dagbladet før, sier han.

Han forteller at han har sittet inne i til sammen 16 år. Ut og inn siden han var 15 år. Nå er det nok, slår han fast. Han forteller at han er blitt far, og at det ikke går an å holde på med kriminalitet, vold og rus lenger.

- Vi rampet litt sammen

Tøien formidler om livet på skyggesiden, og om prisen man må betale for en viss livsstil.

- Kanskje noen kjenner at jeg på en måte snakker for dem, sier han.

- FØLTES STERKERE: - Tekstene føltes sterkere da jeg sang dem inne på Ullersmo, sier Pål «Onklp» Tøien til Dagbladet etter konserten. Fra venstre Åsmund Lande, Johan Larsson, Knut-Oscar Nymo, Onklp og Simen Stensland. Bak trommene utenfor bildet finner vi Tommy Akerholdt. Foto: Anders Grønneberg
- FØLTES STERKERE: - Tekstene føltes sterkere da jeg sang dem inne på Ullersmo, sier Pål «Onklp» Tøien til Dagbladet etter konserten. Fra venstre Åsmund Lande, Johan Larsson, Knut-Oscar Nymo, Onklp og Simen Stensland. Bak trommene utenfor bildet finner vi Tommy Akerholdt. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Det er minutter til konsertstart. Om lag 100 innsatte, noen av landets farligste, er fordelt på tre coronakohorter på den enorme uteplassen. Det kryr av fengselsbetjenter. OnklP & Slekta står foran scenen, prater med fangene og deler ut noen t-skjorter. Så kommer OnklP mot oss.

- Hei Jonas, tenkte nesten jeg ville se deg her, sier Pål Tøien.

GODT BEVOKTET: Det var mange fengselsvoktere under konserten med OnklP og De fjerne slektningene tidligere i høst. Foto: Anders Grønneberg
GODT BEVOKTET: Det var mange fengselsvoktere under konserten med OnklP og De fjerne slektningene tidligere i høst. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Vi kjenner hverandre fra gamle dager, det må vel være 20 år siden, sier Tøien, og de to coronahilser med knyttnevene.

- Ja, vi rampet litt sammen for lenge siden. Det gikk langt bedre med Pål enn med meg. Jeg havnet skikkelig utpå, med rus og mye faenskap, sier Jonas Russell.

«Én liten stripe til»

Tre kvarter, ingen ekstranummer. Regimet er strengt, men publikum er fornøyd. Lufta over Ullersmo er av høstfløyelstypen, mild og vennlig - og med tøff rock med tekster som kler de innsatte, blir konserten et høydepunkt.

TEKSTER SOM TREFFER: Pål «OnklP» Tøiens tekster tegner et univers som mange av de innsatte på Ullersmo kan kjenne seg igjen i. Foto: Anders Grønneberg
TEKSTER SOM TREFFER: Pål «OnklP» Tøiens tekster tegner et univers som mange av de innsatte på Ullersmo kan kjenne seg igjen i. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

«Én til i papiret, én til oppi pipa/Én liten stripe til bare for å matche mine Adidas», synger OnklP i «En til».

OnklP har alltid laget musikk med et outsiderperspektiv.

- Jeg har på ingen måte hatt et vanlig kjedelig liv, så ingen av disse tingene er spesielt fremmed for meg heller, sier han.

«Myk landing» går så her:

«Sitter her på taket mitt, sigarett og Araldite/Høy som en satellitt og tenker mens jeg faller/Når jeg lander, da håper jeg jeg lander mykt».

Foto: Anders Grønneberg
Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Fangene synger med. Dette er tekster, univers og et språk de både kan og forstår. Og publikum er forbløffende likt bandet, med tattoveringer og tøffe tryner.

Gjør er Johnny Cash

Johnny Cash spilte en legendarisk konsert i San Quentin-fengslet i 1969, som ble til ei plate. Pål Tøien snakker mellom låtene, og forteller at dette er en spesiell konsert for ham og bandet.

- Vi tar opp denne konserten for å lage en konsertplate, roper OnklP ut over publikum.

FENGSELSPLATE: Konserten i Ullersmo blir med på konsertutgivelsen, OnklP & Slektas «San Quentin»-plate. Foto: Anders Grønneberg
FENGSELSPLATE: Konserten i Ullersmo blir med på konsertutgivelsen, OnklP & Slektas «San Quentin»-plate. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Kvelden har sluppet opp for varme, men det er likevel glød igjen i forsamlingen foran scenen når skumringen langsomt slår inn. OnklP & Slekta har sørget for å gi folk som er stengt inne, låst ute og som i tillegg er underlagt et strengt coronaregime som ytterligere begrenser friheten, en forandring i en fengselsgrå hverdag.

Konserten er finansiert av Oslo Røde Kors' Nettverk etter soning med midler fra Stiftelsen Dam.

En del av vår dannelse

- Vi har én låt igjen. Men før det så vil jeg forsøke å si noe sånn som atte: Hold hodet oppe, folkens - det kommer til å gå bedre, selv om det er litt «føkktøppt» nå. Min damer og herrer, «Styggen på ryggen».

Kveldens siste er en låt som er blitt en del av vår dannelse, litt som Ole Paus' «Vårt lille land» - bare i motsatt ende.

- IKKE AKKURAT SISSEL: - Det er ikke ofte vi får høre så bra musikk i fengselet. Og tekstene til Pål er ikke akkurat Sissel Kyrkjebø, sier Jonas Russell - med tallet 32 på ryggen. Foto: Anders Grønneberg
- IKKE AKKURAT SISSEL: - Det er ikke ofte vi får høre så bra musikk i fengselet. Og tekstene til Pål er ikke akkurat Sissel Kyrkjebø, sier Jonas Russell - med tallet 32 på ryggen. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

«Styggen» maler seg fram som fanden på veggen, og noe som minner om allsang bygger seg opp mellom murene. Selv stramme fengselsbetjenter nikker og lar bootsene holde takta.

- Takk for oss, Ullersmo, sier Pål Tøien, løfter hendene over hodet og går ned foran scenen for å snakke med fansen.

Møtes med et smil

Ungdomsvennen Jonas står på siden, bak gjerdet. Han vet at det snart blir hans tur til å hilse på sin gamle venn. Pål kommer, smil og kommentarer om konserten utveksles. De øvrige innsatte blir geleidet tilbake til cellene, mens Jonas får noen minutter med Pål.

- Faen Pål, når jeg er ferdigsonet, skal jeg klare meg.

OnklpP og Slekta ble geleidet ut, en av betjentene går gjennom kameraet og sjekker fotografiene, mens Dagbladet fortsetter praten med Jonas.

BAK GITTER OG JERN: Onklp og De Fjerne Slektningene fikk det til å svinge under konserten i luftegården forleden. Foto: Anders Grønneberg
BAK GITTER OG JERN: Onklp og De Fjerne Slektningene fikk det til å svinge under konserten i luftegården forleden. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Han har en mild framtoning, Jonas, som bor inni en stor, muskuløs kropp.

Mørket kommer fort og smyger seg over murene og gjør det dunkelt og kjølig.

CORONAHILSEN: Det er lenge siden Pål Tøien og Jonas Russell møttes. - Det må vel være 20 år siden vi hang sammen, sier Jonas, og bruker knyttneven til en vennlig og kameratslig hilsen. Foto: Anders Grønneberg
CORONAHILSEN: Det er lenge siden Pål Tøien og Jonas Russell møttes. - Det må vel være 20 år siden vi hang sammen, sier Jonas, og bruker knyttneven til en vennlig og kameratslig hilsen. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Fengselsbetjenter følger Dagbladet gjennom tunge dører og sjekkpunkter på vei ut. OnklP & Slekta står ved utsjekkingen, og får levert tilbake telefoner og andre eiendeler.

- Teksten føltes sterkere

- Tekstene føltes sterkere da jeg sang dem der inne, sier Pål «OnklP» Tøien.

I ei uke denne høsten har han og bandet blitt låst inn og spilt på ulike fengsler i Osloområdet.

- Å spille i fengsler er både noe av det kuleste og noe av det skumleste jeg vet. Vi blir så godt tatt imot, og vi drar derfra med en følelse av å ha gjort noe kult for en gruppe som kanskje er noe glemt og oversett.

Pål Tøien løfter armen til en hilsen og går ut i friheten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer