Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: OnklP - «Pål Tøien»

OnklP ute av mørket

Norsk hiphops største eventyrhistorie burde gjøre alle litt ekstra stolte.

BLIR VED SIN LEST: Pål Tøien, for de fleste kjent som OnklP, holder på stilen selv om han de siste årene har blitt et kjent TV-fjes. Foto: Rune Bendiksen
BLIR VED SIN LEST: Pål Tøien, for de fleste kjent som OnklP, holder på stilen selv om han de siste årene har blitt et kjent TV-fjes. Foto: Rune Bendiksen Vis mer

ALBUM: Norsk hiphop og rapmusikk har mye å være stolt av. Fra minimal subkultur som fridde til en håndfull ildsjeler i hver norske småby og tettsted på slutten av 90-tallet, til mainstream trekkplaster side om side med landets største artister.

Samme oppskrift

«Pål Tøien»

OnklP

4 1 6

Rap

2020
Plateselskap:

Def Jam/Universal Music

«Suksess uten kompromiss.»
Se alle anmeldelser

Likevel er det med god grunn at vi bør være litt ekstra stolte av OnklP. Der andre gjorde sin klassereise fra undergrunnsaktører til Se&Hør-aktuelle kjendiser gjennom en klar distansering fra sin opprinnelige rapsound, har 35-åringen alltid holdt seg til samme kompromissløse oppskrift.

Greit nok, så var det med sine rocka brødre i De Fjerne Slektingene at han oppnådde det karriereendrende øyeblikket «Styggen på ryggen» i 2014. Men selv over ska-komp, tunge metaltrommer og fuzzgitarer var selve essensen alltid gode, gamle Pål. Sentrert rundt en umiskjennelig bakpå flow, og en tilnærming til bars og beats som strekker seg helt tilbake til ungdomsårene med resten av det legendariske Lillehammer-kollektivet Dirty Oppland, gjennombruddet med makker Jaa9, og ikke minst hans egen solokarriere som begynte med den klassiske Pass It-utgivelsen «Det kunne vært deg» for 15 lange år siden.

Livet på stell

Man kan godt argumentere for at suksesshistorien egentlig ikke hadde livets rett. Men til tross for sin svært offentlige kamp mot regninger, rus, personlig mørke og det generelle loket som preget de tidlige bølgene med norsk rap, landet OnklP til slutt på beina. Og ingenting kunne ha gledet oss mer enn nettopp det. Alternativet kunne nemlig fort ha blitt noe helt annet.

Dette er det også ingen tvil om at hovedpersonen selv er fullt klar over. Fra sitt nye ståsted som forholdsvis nybakt familiefar med livet på stell, leverer han nå den selvtitulerte oppfølgeren «Pål Tøien». 10 selvbiografiske låter om reisen fra 15 stakkarslige kvadratmeter på Anker Hostel til solsidan-livet i hus med hage på Nesodden. Fra sin avdøde mor til sin førstefødte datter.

Sistnevnte på skivas joviale avslutning «Når du blir stor», med sangdebuten til hans gamle studiokompis og IDAP-produsent William «Nasty Kutt» Wiik Lars. Et oppløftende blikk fremover etter oppgjøret med både demoner og velsignelser.

Holder på stilen

«Pleide å være hele landets klovn», bretter han selvkritisk ut på albumets innledende tittelspor, før «Det her» og «Hollywood» dropper tung norsk rap på sitt mest tradisjonelle med referanser så varierte som Equicez og Maemo.

Til tross for innhopp fra ungfolene Temor og Martin Hazy er det noe unektelig utdatert over «OCB Slim», mens de tilbakelente godbitene «Nevemagnet», «Skygger» og den «Skyggen på ryggen»-oppdaterte livstriumfen «Føler meg bedre» gir oss Onkl i sitt reflekterte, emosjonelle ess.

Rapveteranen er stadig bedre på å skrive vers enn refrenger, som ofte blir av den repeterende sorten. Men på en måte hadde noe annet også bare blitt feil. For selv om han har sjarmert seg inn i de tusen TV-stuer via både Hver gang vi møtes og nå senest 71 grader nord, er det faktisk ikke så mye som har forandret seg musikalsk siden solodebuten i 2005. Og akkurat det burde glede enhver trofast OnklP-fan fra dag én.

Hele Norges coronakart