Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Only Child

Deilig, men litt dumt andrealbum fra engelsk beat-helt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Grand Central er Manchesters fremste beats-selskap og spesialiserer seg i seig og sexy musikk for trettiåringer som synes hip hop var bedre før. Noe sånt. Og slik sett er Only Child stjerneeksemplet (ved siden av Aim) på reindyrket Grand Central-musikk. Over tretti, glad i alle typer funky og svart musikk, men med en tydelig forankring i gammel hip hop. Only Child lagde en helsolid debut med «Satellites & Constellations» (kjøp!) og prøver her å toppe seg selv med alskens funky nonsens. Det betyr en masse deilig og groovy musikk av typen soul, funk, disko, house og hip hop, som stort sett funker som bare det. Noe er litt sånn, vel, dølt - mens det er scattingen og tekstene som virkelig trekker ned. Jeg orker ikke mer «sunshine-sunshine-sunshine»- og «love-love-love»-tekster, etter å ha hørt det hver dag under det endorfinoverproduserte tiåret som var nittitallet. Ellers bra.