- Ønsker debatt rundt nullingen

- Det er viktig at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir tatt opp til debatt. Utvelgelsen av bøker som skal få støtte, innebærer en blanding av subsidiering og subjektivt skjønn som jevnlig bør diskuteres. Personlig tror jeg den ordningen vi har fungerer etter formålet.

Lederen i Den norske Forfatterforening, Inger Elisabeth Hansen, har ikke lest verken Anne Holts roman «Mea Culpa» eller Torgrim Eggens «Den nye Dylan», de to bøkene som er blitt foreslått nullet av vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur.

- Jeg kommer til å lese dem så snart som mulig. Men jeg stoler på vurderingen til vår representant i utvalget, Kjell Askildsen. Jeg har lest begge de foregående bøkene til Holt og Eggen. Både «Demonens død» og «Hilal» synes jeg er gode bøker. Men at etablerte forfattere skriver en bra bok, trenger ikke bety at den neste boka holder samme nivå. Jeg synes det er spennende at også slike navn som dette blir trukket inn i debatten. Det er bra at vurderingsutvalget ikke reagerer automatisk og godtar bøker fra folk som har et kjent navn.

- Her kan man forledes til å tro at det er omvendt; at den store mediefokuseringen på disse to forfatterne har ført til skepsis i vurderingsutvalget?

- Hvis en slik tendens ble utbredt, måtte man jo reagere. Men jeg tror ikke det er tilfelle. Snarere tvert imot synes jeg det er et eksempel på at stor mediefokusering ikke har påvirket utvalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fungerer systemet etter hensikten?

- Forfatterforeningen oppnevner tre representanter. I øyeblikket sitter Kjell Askildsen i vurderingsutvalget for skjønnlitteratur, Paal-Helge Haugen for lyrikk og Øyvind Berg i ankenemnda. Vi velger ut folk som vi vet har mye litterær erfaring og som er gode lesere. Det jeg har gjort etter at jeg ble leder, er å gå inn for å sette en tidsbegrensning for disse representantene. Ifølge et nytt reglement skal medlemmene av vurderingsutvalget innvelges for to år med mulighet for to gjenvalg, mens medlemmene av ankenemnda sitter i fire år med adgang til ett gjenvalg. På den måten sikrer man en viss avveksling.

- Hvorfor må ikke vurderingsutvalget begrunne sin innstilling?
- Utvalget er ikke noen jury og skal heller ikke fungere som veiledere eller konsulenter. Det foretar et valg ut fra personlig litterært skjønn og holder en avstemning seg imellom. Slik bør det være.

- Hvorfor det?
- Dersom rådet skulle gi spesielle begrunnelser for hver enkelt bok, ville det kunne føre til byråkratisering og institusjonalisering. Begrunnelsene ville lett komme til å fungere som et slags statlig litteratursyn. En formell begrunnelse ville kunne virke som et litterært direktiv. Det ville fungere autoritært. Derimot er det opp til hvert enkelt medlem om han eller hun på egne vegne vil gi uttrykk for sin mening om de bøkene som blir behandlet.

- Kanskje det oppleves som enda mer autoritært å bli nullet uten noen begrunnelse i det hele tatt?
- Jeg kan forstå at det oppleves som urimelig av dem som blir nullet. Jeg har selv vært sterkt uenig i avgjørelser utvalget har tatt. Men utvalgets integritet må skjermes. Jeg har tillit til at de representantene som sitter i utvalget, gjør en samvittighetsfull jobb og at de har skikkelige diskusjoner før de foretar avgjørelser.

- Men det er ikke sikkert den som blir nullet tenker slik?
- Nei, det er klart. Og for enkelte oppleves det nok som å møte veggen. Men i det lange løp tror jeg systemet fungerer best slik det gjør - uten noen begrunnelse. Derimot bør kanskje de som blir foreslått nullet, få en bedre forklaring på hvordan systemet fungerer.

- Vil det nåværende systemet bli mer eller mindre aktuelt i framtida?

- De siste åra er det utgitt stadig flere skjønnlitterære verker. Men det blir ikke kjøpt inn flere bøker av Kulturrådet. Dermed må det nødvendigvis bli flere nullinger.

- Er ikke begrepet nulling unødig negativt? Kunne det tenkes en prosedyre der man vektla det positive ved de bøkene som ble godkjent, snarere enn det negative ved dem som ikke gjør det?

- «Nulling» er selvsagt et veldig tendensiøst ord. Kunne man fått en mer positiv vinkling, ville det ikke vært meg imot. Dette er noe foreningen bør arbeide videre med. Foreløpig er det bra at det oppstår en debatt omkring de prosedyrene som blir praktisert.

Inger Elisabeth Hansen
NULLE-DEBATTEN: Forfatterforeningens leder, Inger Elisabeth Hansen, synes det er spennende at også kjente forfatternavn bringes inn i debatten omkring innkjøpsordningen.