FILMSUKSESS: Filmen Orions Belte ble finansiert med store deler private midler, godt hjulpet av en gunstig skatteordning på åttitallet. Filmen var starten på en boost i norsk filmindustri. Her skuespiller Sverre Anker Ousdal (t.v.),  Helge Jordal (midten) og nå avdøde Hans Ola Sørlie.

Foto: Morten Uglum / Aftenposten/NTB Scanpix
FILMSUKSESS: Filmen Orions Belte ble finansiert med store deler private midler, godt hjulpet av en gunstig skatteordning på åttitallet. Filmen var starten på en boost i norsk filmindustri. Her skuespiller Sverre Anker Ousdal (t.v.), Helge Jordal (midten) og nå avdøde Hans Ola Sørlie. Foto: Morten Uglum / Aftenposten/NTB ScanpixVis mer

Ønsker skattefradrag for investering i norsk film

Filmskaper Morten Løke tror mer private midler vil gi større mangfold i norsk film.

Nå utfordrer Løke den nye regjeringa til å innføre skattefradrag for investeringer i norsk film.

- Særlig nå som regjeringen har kuttet i filmstøtten er det viktig å få flere private investorer inn i norsk film. Det vil dessuten skape større bredde, mener Løke.

Filmskaper Morten Løke jobber i dag med en animasjonsfilm der stjerner som John Goodman og Katleen Turner allerede har takket ja til å bli med i den engelskspråklige versjonen, og Løke jobber nå med å få på plass de norske stemmene. Filmen har et budsjett på rundt 40 millioner kroner.

FORESLÅR SKATTEFRADRAG: Filmskaper Morten Løke mener det burde bli mulig å skrive av investeringer i norsk film på skatten, for slik å få flere private investorer på banen, og større mangfold i filmbransjen. Foto: Privat
FORESLÅR SKATTEFRADRAG: Filmskaper Morten Løke mener det burde bli mulig å skrive av investeringer i norsk film på skatten, for slik å få flere private investorer på banen, og større mangfold i filmbransjen. Foto: Privat Vis mer

Les også: Jan Vardøen lagde film med egne penger.

Lagde Orions Belte
Han får støtte for forslaget av mangeårig filmprodusent Petter Borgli, som blant annet sto bak åttitallets største norske filmsuksess Orions Belte - den første norske filmen som ble til i samarbeid med private investorer.

- Den ordningen som fantes på åttitallet med kommandittselskaper som investerte i norsk film for deretter å kunne trekke det fra på skatten fungerte i flere år. Vi lagde mange filmer på denne måten, og lagde pakkeløsninger som tiltrakk mange investorer. Denne ordningen hjalp norsk filmindustri veldig, og vi opplevde en boom på åttitallet som varte i mange år, sier Petter Borgli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få private investorer Kommandittselskaper var en vanlig selskapsform for risikoinvesteringer som filmproduksjon, og var også svært vanlig i skipsnæringen. Både investeringer og lån til filmproduksjon kunne da trekkes fra på skatten, slik at man kun skattet av et eventuelt overskudd. Slik ble dette en attraktiv måte å plassere penger på. Da Gro Harlem Brundtland-regjeringen endret reglene for skattefradrag på nittitallet ble dette mindre vanlig.
- Da denne ordningen ble redusert trakk de private investorene seg ut. I dag er det nesten ikke private investorer i norsk film, sier Løke.

Selv har han laget flere filmer finansiert privat.

ØNSKER ORDNINGEN VELKOMMEN: Filmprodusent Petter J. Borgli var en av de første i Norge som jobbet med private investorer på storfilmen Orions Belte i 1985, og han tror skattefradrag kan hjelpe med å få frisk kapital inn i filmbransjen. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
ØNSKER ORDNINGEN VELKOMMEN: Filmprodusent Petter J. Borgli var en av de første i Norge som jobbet med private investorer på storfilmen Orions Belte i 1985, og han tror skattefradrag kan hjelpe med å få frisk kapital inn i filmbransjen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer

- Vi er ekstremt heldige som har investorer på denne filmen. Men det har vært vanskelig, og vi har jobbet hardt i mange år - uten å få offentlig støtte, sier Løke.

Selv har han lovt å hemmeligholde sine investorer, men tror flere private ville komme på banen dersom det ble innført skattefradrag for investeringen.
- Jeg ser for meg at det da kunne bli attraktivt for flere store investeringsselskaper å gå inn i kulturlivet, sier Løke.

Både Borgli og Løke understreker at filmbransjen er avhengig av privat kapital, og tror at et slikt skattefradrag vil kunne bidra til et enda større mangfold i norsk film.

INVESTOR: Geir Eikeland er musikkutdannet, tidligere vinimportør og nå filminvestor - fordi han elsker film. Han etterlyser en mer forutsigbar filmpolitikk. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
INVESTOR: Geir Eikeland er musikkutdannet, tidligere vinimportør og nå filminvestor - fordi han elsker film. Han etterlyser en mer forutsigbar filmpolitikk. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- I dag er det enda vanskeligere å finansiere enn film enn å lage den, og et slikt initiativ vil kanskje også bidra til at flere filmer kan bli finansiert i Norge. Det er dyrt å lage film, og mange er i dag avhengige av utenlandsk støtte, sier Petter Borgli.

- Bransjen trenger forutsigbarhet Investor Geir Eikeland i det private investeringsselskapet Eikeland og Haug har vært med på å finansiere flere norske filmer, blant annet Erik Poppes «Tusen ganger god natt», men tror ikke et slikt skattefradrag alene vil ha så mye å si.

- Det er begrenset med privat kapital i norsk film, og jeg tror ikke at investorene vil flokke til bransjen dersom de får skattefradrag. Jeg tror det viktigste er å ha en forutsigbar politikk på filmfeltet, og ikke gjøre for store endringer for brått. Og dersom regjeringen faktisk har tenkt å komme med en filmmelding vil jeg anbefale dem å komme med den fort, sier Eikeland.
Han påpeker at de fleste private investorer i kulturlivet også har en genuin interesse for kultur, og at for mange investorer fungerer det som et kvalitetsstempel at filmen allerede har fått produksjonsstøtte av norsk filminstitutt.

- Filmbransjen trenger offentlig støtte, og den trenger en forutsigbarhet - i dag er det altfor komplisert å finansiere film. I USA har man skatteinsentiver på kulturfinansieringer, men når det går dårlig på finansmarkedet så tørker det opp. Derfor lever kulturen på lånt tid. Dersom vi ønsker at norsk film skal bli en utenlandsk eksportvare så må bransjen kunne tenke langsiktig, sier Eikeland.

SER PÅ VIRKEMIDLENE: Kulturminister Thorhild Widvey ønsker at filmbransjen skal tiltrekke seg mer privat kapital, og har bestilt en utredning som skal være ferdig 1. august. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SER PÅ VIRKEMIDLENE: Kulturminister Thorhild Widvey ønsker at filmbransjen skal tiltrekke seg mer privat kapital, og har bestilt en utredning som skal være ferdig 1. august. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Les mer om Eikeland her (krever abonnement).

- Ønsker mer privat kapital Kulturminister Torhild Widvey skriver til Dagbladet:

- Vi ønsker også at det skal være attraktivt å investere i norsk film, og at norsk filmbransje tiltrekker seg mer privat kapital enn i dag. Vi har bestilt en ekstern utredning av økonomien og pengestrømmene i filmbransjen som vil danne grunnlag for den videre politikkutformingen på filmområdet. Utredningen vil også se på de eksisterende tilskuddsordningene, og skissere alternativer for hvordan de statlige virkemidlene kan gjøres mer målrettede og effektive, og hvordan næringspotensialet i bransjen kan utnyttes bedre.