DEBATT

Debatt: Helsepolitikk

Ønsker vi flere pasienter eller flere friske?

Norsk helsepolitikk trenger et overordnet hovedmål, skriver Ingelin Noresjø, fylkesråd i Nordland fylkeskommune, i denne kronikken.

MÅLRETTET: Det er viktig at vi har fokus på målrettet bygging av viktige folkehelsearenaer, som betydelig mer satsing på sykling, gåing og lavterskel aktivitetstilbud i nærmiljøene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Espen Bratlie / NTB Scanpix
MÅLRETTET: Det er viktig at vi har fokus på målrettet bygging av viktige folkehelsearenaer, som betydelig mer satsing på sykling, gåing og lavterskel aktivitetstilbud i nærmiljøene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Espen Bratlie / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi trenger en ny helsedebatt som gir oss en ny forståelse bygd rundt de muligheter vi har til å forbedre folkehelsen – som en likeverdig tilnærming til økt og forbedret pasientbehandling. Derfor stiller jeg følgende spørsmål: Hva er vårt overordnede mål for dagens helsepolitikk? Har vi egentlig et slikt mål? Summen av alle helseplaner, helsedebatter, kostnadsveksten og kostnadsdiskusjoner relatert til spesialisthelsetjenesten, gir i sum et inntrykk av et helsepolitisk hovedmål i retning av flest mulig behandlede pasienter raskest og billigst mulig. Ikke noe dårlig mål isolert sett. Men bør dette være vårt hovedmål? Er det ikke et friskere og mer arbeidsdyktig og skapende folk som burde vært vårt overordnede helsemål?

Uavhengig av høstens valgutfall må vi tørre å ta denne helsedebatten. For – norsk helseutvikling er ikke spesielt god, til tross for et av verdens aller beste behandlingstilbud! Ja, vi lever lenger, men andre land har større framgang. Vi faller derfor på listen over levealder når land sammenliknes. Vi er ett av landene i Nord- Europa med minst daglig fysisk aktivitet i voksenbefolkningen, med høyest sykefravær i arbeidslivet, andelen med fedme øker og det er en urovekkende økning i psykiske plager og antall uføre blant ungdom. Dette blir det flere pasienter av. Dette gir færre friske og dårligere folkehelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer