Opera-kamp om støy og stillhet

Intet mindre enn en verdenspremiere er det brødrene Henrik og Axel Hellstenius byr på i kveld, når deres samtidsopera «Sera» framføres i Oslo.

- Hva som er et gyldig operauttrykk i 1999? Iallfall for meg er det først og fremst å integrere det moderne musikkspråket i musikkdramatikken. I Europa er dette en ubrutt tradisjon fra Verdi via Wagner og Berg til Kagels og Stockhausens instrumentalteater. Her hjemme stoppet det litt opp etter krigen.

Sier komponist Henrik Hellstenius. Sammen med sin bror Axel, kjent filmforfatter og nå også librettist, er han opphavsmann til kveldens Ultima-verdenspremiere på Black Box.

Historien handler om kampen mellom støy og stillhet, og utspilles/synges med den jordiske fundamentalisten Lilith (Anne-Lise Berntsen) og en snufseforkjølet Gud (Ketil Hugaas) på den ene siden, den så smått ræppende lydfriken Abel (Jerker Dahlin) og renegat-engelen Sera (Toril Carlsen) på den andre. BIT 20 Ensemble dirigert av Boulez-eleven og den tidligere fløytisten Pierre-André Valade er operaorkester, og etter tre Ultima-oppførelser venter fem forestillinger i Bergen.

- Opera er en høyst ikke-realistisk form, og det ble viktig for meg å skrive en historie som forsvarer å bli sunget. Handlingen måtte være klar og enkel, og kunne drives fram med maksimal teksttydelighet, sier Axel Hellstenius.

Som ordets mann i musikkteatret medgir han at det innimellom har vært vrient å opprettholde den påkrevde balansen mellom stemme/tekst og instrumenter/musikk. Samtidig berømmer brødrene det tette samarbeidet («vi har gått langt inn på hverandres arbeidsområde») som gjensidig inspirerende, og Henrik snakker også entusiastisk om den fruktbare kontakten med sangerne om utformingen av de enkeltes passasjer.

LIKE FØR: I kveld får samtidsoperaen «Sera» verdenspremiere på Black Box under Ultimafestivalen.