Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Opera-ledelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OPERAEN: I et oppslag 20. september stiller Dagbladet kritiske spørsmål til den modell Den Norske Operas styre har valgt for ledelse av Operaen fra 2009. Oppslagets grunntone er at med en administrerende direktør på toppen vil det ikke være kunstnerisk kompetanse og vurderinger som vil være styrende for virksomheten. Kjente personer fra teatermiljøet uttrykker bekymring fordi vi bryter med en tradisjon i Norge om at teatrene ledes av personer med høy kunstnerisk kompetanse.

STYRET ER VEL kjent med hvordan norske teatre ledes, og har stor respekt for grunnlaget for de tradisjoner som er bygget opp på det området. Styret har allikevel valgt en annen modell for DNO. Grunnen er at Operaen skal dekke to kunstformer - opera og ballett - og styret ønsker at disse skal være likestilt. DNO skal produsere og formidle både opera- og ballettforestillinger, og være en nasjonal spydspiss i videreutviklingen av både opera og ballett som kunstformer. Begge kunstområdene - ulike som de er - har krav på å bli ledet av personer med høy kunstnerisk kompetanse og integritet. Det krever to kunstneriske ledere, én for opera og én for ballett.

SAMTIDIG ER DNO én institusjon med ett budsjett og én intern infrastruktur. Det stiller krav til ledelse på institusjonsnivå. Styret har naturligvis et ansvar for helheten, men styret skal vokte seg vel for å gå inn i den daglige institusjonsledelsen. Til det må institusjonen ha en toppleder, som vi har valgt å kalle administrerende direktør. Fordi DNO er forskjellig fra et teater, velger vi en ledelsesmodell som er forskjellig fra teatermodellen. Men vi velger en ledelsesmodell som er velprøvd i store opera- og balletthus. Se bare på hvordan strukturen er i København og Stockholm, eller på Royal Opera House i London. Jeg har aldri hørt noen påstå at ikke operasjefene eller ballettsjefene i disse husene har den kunstneriske frihet de skal og må ha i et kunstproduserende hus, selv om de forholder seg til overordnede krav til repertoarmessig bredde og økonomiske rammer, og selv om de må stå ansvarlige overfor en administrerende direktør.

DNOS STYRE har stor tro på den modellen som er valgt. Vi er også sikre på at vi skal kunne besette den med personer som hver for seg har de best tenkelige kvalifikasjoner for å ivareta sine ansvarsområder, og som sammen kan danne et lederteam som videreutvikler de gode opera- og ballettradisjonene som - innenfor ulike ledelsesstrukturer - er bygget opp i Norge.