Opera-nedtur

Den Norske Opera gikk med to millioner kroner i underskudd i 2000 og ber nå om 14 millioner kroner fra Kulturdepartementet for å få slettet pensjonsgjeld.

Operaen sendte i januar ut en positiv pressemelding om fjorårets drift. Den fortalte at publikumsbesøket steg fra 150300 i 1999 til 152500 i 2000. Og at en femtedel av forestillingene på hovedscenen hadde et publikumsbelegg på 100 prosent. Dette er bare en del av sannheten. For driftsresultatet for 2000 viser et underskudd på 1,99 millioner kroner. I tillegg kommer et udekket tap på 12,3 millioner kroner på grunn av husets pensjonsordninger og den nye regnskapsloven.

Mindre besøk

2000-tallene viser også en nedtur for hovedvirksomhetene opera og ballett i publikumsoppslutning på hovedscenen. For opera sank tallet fra 68948 besøkende til 66219. Til ballettforestillingene kom 32288 mennesker i 2000, mot 44116 året før. Men for konserter og arrangementer på biscener var tallene mer positive. En framgang på 22757 publikummere til 37456 totalt. Men selv det var mindre enn planlagt. Totalt sank publikumsbelegget på opera og ballett fra 85 prosent til 77 prosent.

- Sunn drift

Operasjef Bjørn Simensen registrerer de negative tallene for Operaen, men er slett ikke utslått.

- Jeg kjenner ikke til noen opera- eller teaterscene i verden som hele tida går med overskudd. Driften hos oss er sunn og god, og driftsunderskuddet blir fanget opp av reservefondet.

Den forestillingen som gikk lengst på Operaen i fjor, familieforestillingen «Musikantene kommer til byen», fikk et publikumsbelegg på bare 63 prosent. Den ble spilt i alt 32 ganger.

- Operaen var på turné da denne ble spilt i Oslo, og alternativet var å stenge huset. Men vi ser vel nå at antallet forestillinger kunne vært skåret ned, sier Simensen.