-Opera til alle

- Litt mer sentimentalt, vær så snill, sier den verdenskjente amerikanske komponist og dirigent John Adams, og stopper et øyeblikk Oslo-filharmonien i prøvene foran konsertene i kveld og i morgen i Konserthuset.

Plutselig er han helt fornøyd. Den spinkle kroppen eksploderer i begeistret energi, orkestertonene veksler, ømt smektende som voldsomt. Musikerne liker seg også.

En begivenhet naturligvis at John Adams som ble verdenskjent gjennom sin opera «Nixon in China» på åttitallet, besøker Oslo-filharmonien.

- Men er det ikke etter hvert også ærefullt å dirigere Oslos filharmonikere?

- Jo visst. Orkesteret har høy status rundt i verden nå gjennom Mariss Jansons' fantastiske ledelse. Musikerne er dessuten uvanlig høflige, de venter til pausen med å spørre. Det er jeg ikke vant til, sier John Adams ved sitt første Oslo-besøk, halvt svensk forresten, farens navn var Adamsson.

- Håper ikke min svenske opprinnelse blir brukt mot meg i Norge, ler dirigenten som byr på Charles Ives, Georg Gershwin og hans eget verk «Harmonielehre», tre generasjoner amerikansk musikk som på mange måter er et musikalsk portrett av Adams selv.

- Jeg er påvirket av både Gershwin og Ives. Begge mine foreldre var jazzmusikere, gjennom dem ble Ives viktig for meg.

- Som komponist har du et stort register, kan du plassere deg selv, også for et publikum som ikke er musikkyndig?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Min musikk er klassisk, men influert av både jazz og rock. «Harmonielehre» som vi skal oppføre her, er en blanding av blant annet minimalisme, rytme, energi og romantisk harmoni.

- Minimalisme?

- Består av flere elementer. Det er musikk i tonal harmoni, der forandringene skjer langsomt, i motsetning til for eksempel i en Bach-koral. Minimalismen er påvirket av både amerikansk popmusikk og etnisk musikk fra Bali. Min musikk er annerledes enn andres, ikke så ren, jeg blander mange elementer. Derfor kaller noen meg postmodernist. Vet ikke riktig hva det betyr, annet enn at det langt fra er en kompliment innen arkitektur.

- Det sies om din musikk at den appellerer til øret og utfordrer hjernen?

- Det passer meg bra. Men slik burde all musikk være.

John Adams svarer tålmodig, men han liker ikke at jeg omtaler hans operaer, blant dem «Nixon in China», som politiske.

- Jeg skriver samtidsoperaer. Skrev ikke Verdi politiske operaer, er ikke «Figaro» eller «Boris Godunov» politiske? Jeg har valgt temaer som publikum kjenner seg igjen i. Slik som filminstruktører og forfattere gjør. Det er ingen som stiller spørsmål ved det. Opera er det dyreste av alt, opera taper penger fortere enn Pentagon. Derfor må opera i dag appellere til alle.

Nå jobber jeg med et oratorium til år 2000. Den skal bygges over Jesus fødsel, basert på en tekst jeg har funnet, skrevet på samme tid som Bibelen.

- I 1997 ble du valgt til «årets komponist» i USA?

- Det høres imponerende ut, men jeg tenker ikke så mye på slikt. Da kunne man fort ende som en egosentrisk tulling, sier Adams.

FORNØYD:</B> John Adams, stort navn i musikken, trives med Oslo-filharmonien.