KULTURDEBATT: Forfatter og litteraturviter Kristian Meisingset her foran operaen i Bjørvika i Oslo,  mener det er helt utenkelig at folk skal få samme smak som eliten. Eller som han skriver i den ferske debattboka «Kulturbløffen»: «Folket vil ikke dilte etter kultureliten opp den kulturelle fjellsiden». Foto: Nina Hansen.


Nina Hansen / Dagbladet
KULTURDEBATT: Forfatter og litteraturviter Kristian Meisingset her foran operaen i Bjørvika i Oslo, mener det er helt utenkelig at folk skal få samme smak som eliten. Eller som han skriver i den ferske debattboka «Kulturbløffen»: «Folket vil ikke dilte etter kultureliten opp den kulturelle fjellsiden». Foto: Nina Hansen. Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Operaen bør sløse med penger

I «Kulturbløffen» skriver forfatter Kristian Meisingset at kulturelt felleskap er en gedigen bløff. De kulturelle klasseskillene er bare blitt større.

- Politikerne sier at alle skal med og at kunsten og kulturen skal ut til folket. Det er et sympatisk mål, men det stemmer jo ikke med virkeligheten, sier Kristian Meisingset som er litteraturviter og var kulturredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva fra 2007 til 2012.

«Kulturbløffen» presenteres som et oppgjør med likhets- og fellesskapsideologien og et forsvar for ulik kulturell smak. Boka er en reportasjereise gjennom elitens kultur, representert med operaen «Salome», Cindy Shermans utstilling på Astrup Fearnley Museet, Riksteatret og musikkstedet Café Mono i Oslo. Så skrenser han innom det han kaller «middelmådig kultur» og oppsøker til slutt «folk flest sin kultur», med konsert med Beyoncé, Supermann-film og countryfestivalen på Breim.

- Nei, det er ikke slik at alle går i operaen. Det er et gap mellom ideologi og virkelighet, sier han.

Legitimerer økt støtte Fra 2005 til 2013 ble kulturbudsjettet doblet. Arbeiderpartiets kulturminstre har gjentatt det kulturpolitiske målet om utjevning av makt og kulturell kapital. Da kulturminister Hadia Tajik økte støtten til Kunstnernes Hus i fjor, sa hun for eksempel: «Det er viktig at kunsten ikke er et elitistisk prosjekt, men er åpen og tilgjengelig for alle».

- Når Tajik og kulturlivet snakker, bygger de på kulturelitens verdier. Men de gjennomskuer ikke sin egen klasseposisjon. Det er en følelse i eliten om at folk flest forvalter livene sine dårlig, og at folket bruker kultur som forsøpler dem og gir dem rus og flukt fra hverdagslivet. Når man gjentar at alle skal bli en del av det kulturelle fellesskapet, impliserer det at folk ville få et bedre liv hvis de sluttet å gå på Beyoncé-konsert og i stedet gikk på teater. Men tro meg: Beyoncé er bedre enn en hvilken som helst musikal.

- Det moderne idealet er å gjøre begge deler?

- Tallene viser at klasseskillene er blitt større de siste årene. Ikke for Beyoncé, men forskjellene øker mest for den kulturen som støttes med mest offentlige midler, altså ballett, opera, teater, kunstutstilliinger, museum og faktisk også for bibliotekene.

- Kulturlivet ønsker jo faktisk virkelig å nå ut til flest mulig, eller?

- Ja. Jeg ble overrasket over hvor sterkt mange i eliten tror på at folk vil få et bedre liv hvis de går i teater, sier Kristian Meisingset og referer til skuespillere og brennende teatersjeler som Mari Maurstad og Bjørn Sundquist som han møtte på Riksteateret, og teatersjef Ellen Horn som fortalte at hun er «frelst på det demokratiske teaterprosjektet».

Økte klasseskiller Den rødgrønne regjeringen nådde som kjent målet fra 2005 om at 1 prosent av statsbudsjettet skal brukes til kultur. Når SSBs Kulturbarometer justeres for utdanning og inntekt, blir følgende mønster synlig: De med høy inntekt og utdanning er to til tre ganger så interessert i finkultur, altså opera, ballet, kunstutstillinger, teater, bibliotek og museum — og forskjellene øker svakt.

- Elitekultur er eksklusivt og krever dannelse og distingvert smak. Man merker det med en gang man kommer inn i operaen og nipper til rødvinen i pausen, ler Meisingset.

Utdanning har mer å si for finkultur enn tidligere, mens utdanningsnivå har lite å si for populærkultur som film og konserter.

- Køntri er lavkultur. Det er 2,5 ganger så mange i gruppa med lavest inntekt og utdanning som er meget interessert i køntri og roots, enn andre. Mytene sier at vi blir mer altetende, men det er ikke tilfelle. Som klassemarkør er køntri blitt enda sterkere.

I boka angriper Meisingset det han kaller middelmådig kultur, blant annet institusjonsteatrene som setter opp faste gjengangere og musikaler for å sikre seg høy publikumstall.

FERSK BOK: Kristian Meisingset står bak boka med den fengende tittelen «Kulturbløffen». Her på Lorry. Nina Hansen / Dagbladet
FERSK BOK: Kristian Meisingset står bak boka med den fengende tittelen «Kulturbløffen». Her på Lorry. Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Kravet om å nå ut til alle går utover både kunsten og det kommsersielle, private teatermarkedet. Gjennom Kulturløftet er det gått ekstremt mye penger til scenekunsten, men det lages ikke mer nytt, norsk teater og det går ikke flere mennesker på teater, ifølge Enger-utvalget, sier han.

Deilig sløseri Vi befinner oss utenfor Den Norske Opera & Ballett. Før mente eks-Minerva-kulturredaktøren at bygget til fire milliarder kroner og operaen som årlig stikker av med 30 prosent av de statlige midlene til scenekunst, var et vanvittig sløseri.

- Enorme offentlige midler går fra felleskassa til en liten, eksklusiv gruppe. De samme forestillingene vises rituelt, ja, til våren er det «La Boheme».

- Hvorfor er du likevel blitt positiv til den elitistiske operaen?

- Jeg har innsett at det er verdifullt at operaen kan sløse med penger og skjønnhet. Jo mer vi sløser, jo mer eksklusiv blir operaen. Det er ikke mange som liker opera, men de som gjør det, elsker den. Kunsten må mer generelt få drive på kunstens premisser. Den må få ta sjanser selv om resultatet blir færre i salen.

Meisingset har altså beveget seg mot ytterkantene gjennom bokprosjektet.

- Jeg er blitt mer elitevennlig, men også mer glad i folkelig kultur. Jeg forsto også hva køntrifestivalen på Breim dreier seg om.

- Og hva dreier det seg om?

- Det folkelige publikumet er ikke hjernedødt. De fortalte meg at de var ute etter en god fest i godt lag. Hellbillies ga dem akkurat det de ville ha.

HEIER PÅ OPERA: Meisingset er kommet til at sløsing på opera er topp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HEIER PÅ OPERA: Meisingset er kommet til at sløsing på opera er topp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer