Operaen må synes

OPERAEN: Utformingen av områdene rundt operaen er i gang og tre arkitektforslag er levert inn. Hver av dem er interessant på hver sin måte, men juryen svarer ikke på de betingelser som stortinget og bystyret har satt. Vi mener derfor at en ny arkitektkonkurranse må utlyses.Å bygge opera i Bjørvika var aldri noen selvfølgelighet - i utgangspunktet en utopisk visjon som først ble presentert gjennom forprosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. På samme måte som operaen i Sydney, Guggenheim-museet i Bilbao og Pompidou-senteret i Paris skulle opera i Bjørvika være motor i utviklingen av, og gi nytt liv til, et fysisk og sosialt nedslitt byområde.

OPERAEN og tunnelen i Bjørvika har allerede vist seg å være en slik motor. Utbyggere og utviklere viser stor interesse for å være med å utvikle den nye bydelen og ser også store økonomiske muligheter her. Men visjonen om operaen var noe langt mer enn økonomi. Visjonen baserte seg også på ønsket om å få en nasjonal opera, og på en oppfatning av at kunst og kultur er viktig for utviklingen av Norges hovedstad. Vi ser allerede at opera i Bjørvika er et skapende element i en helt ny bydel.Operaen i Bjørvika vil fremstå som et symbol for den betydning kunst og kultur har for samfunnsutviklingen. Operaen skulle være et premiss og utgangspunkt for utviklingen av den nye bydelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OGSÅ STORTINGETS diskusjoner var preget av fremtidsvisjonene. Et av de mest avgjørende argumentene var at Operaen skulle være synlig og monumental, med luft og rom rundt seg. Operaen skulle være hovedstadens ansikt utad. Operaen har potensial for å bli det dersom den ikke blir innklemt mellom bygg med for stor utnyttelse. Rett ved Norges tyngste trafikknutepunkt Oslo S vil flere hundretusen mennesker kunne møte Operaen på vei til jobb hver dag og vil kunne være det første møtet tilreisende har med Oslo - om de kommer med buss, fly, tog eller båt.Bystyret videreførte disse hensyn i behandling av reguleringsplanen for Bjørvika. Bystyret understreket at det: «... ser behovet for bebyggelse mellom Operaen og Nylands alle, men er opptatt av at byggverk i dette området må underordnes behovet for å eksponere Operaen mest mulig.»

FORSLAGENE som ligger til behandling imøtekommer verken stortingets eller bystyrets intensjoner. Resultatene av arkitektkonkurransen viste at i stedet for at bebyggelsen underordner seg operaen, blir operaen bygget inne. Vi mener derfor at ny arkitektkonkurranse om utforming av Operaens nabotomt er viktig og riktig. Den bør ta utgangspunkt i at en ønsker mer luft og åpen-het rundt operaen og vise muligheter for å etablere et offentlig rom med paviljonger, aktivitet og myld-rende liv foran operaen.Det nye Bjørvika skal bestå i generasjoner fremover og stå som uttrykk for vår tidsepokes visjon for fremtiden. Derfor er det viktig at vi benytter denne muligheten for å utforme områdene rundt Operaen riktig og gir dette nasjonalmonumentet plass og luft. Vi kan ikke krangle om noen millioner som om noen tiår skal oppfattes som småpenger om et bygg og et område som skal bestå i mange generasjoner. Vår generasjon må derfor vise ansvar for fremtid og handle aktiv og offensiv. Dette vil være en investering for fremtiden og kommende generasjoner og ikke minst for å sette Norge på det internasjonale arkitekturkartet.

MANGE HAR uttrykt de samme tanker som oss. Kulturministeren og styret i Den norske opera frykter utviklingen. Statsbygg har uttalt seg sterkt i mot utbyggingen. Olav Thon har beklaget den, og sagt seg villig til å bidra med penger for å frigjøre tomta. Oslo by og våre nasjonale myndigheter bør være sitt ansvar bevisst. Tiden er inne for at vi utforsker mulighetene og setter inn tiltak for å overlevere kommende generasjoner et praktbygg som byen og landet skal være stolt av. Klarer vi å skape operabygget slik vi har skissert ovenfor, vil dette være Norges bidrag stolte bidrag til den europeiske arkitekturarven.