STILLE I BÅTEN: Den Norske Opera & Balletts administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø da han ble presentert av daværende styreleder Ellen Horn. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
STILLE I BÅTEN: Den Norske Opera & Balletts administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø da han ble presentert av daværende styreleder Ellen Horn. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Operahus i krise

Stormværet i Bjørvika har bare så vidt begynt. Det hjelper ikke det spøtt at administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø sitter så musestille i båten han bare kan, og agerer østers.

Kommentar

Sammenliknet med de fleste andre kulturinstitusjoner er det liten tvil om at operahus er det stinneste vi har når det gjelder indre spenninger, for si det pent.

Men det må styres, og det må styres kunstnerisk. Det har Boye Hansen gjort til gagns, faktisk slik at den norske nasjonaloperaen i dag er tydelig profilert, også kunstnerisk, i selskap med noen av verdens ledende operahus. Derfor kommer sentrale operakunstnere mer enn gjerne til Oslo.

Nothing succeeds like success! - unntatt, altså, på kontoret til administrerende direktør Karstad Lysø. Som leverte beslutningen om termineringen av Boye Hansens engasjement nærmest som følgebrev til et operastyre på vei ut døra etter endt funksjonstid.

Det har allerede vakt storm i det norske kunst- og musikkmiljøet, og også internasjonalt, hvor beslutningen simpelthen ikke blir forstått.

Men fra og med denne uka blir det virkelig alvor. Da skal Lysø og det nye styret under ledelse av Anne Carine Tanum, ta fatt på jobben med å finne ny operasjef. De er allerede seint ute, planleggingen av aktiviteten etter 2017 burde allerede ha vært godt i gang. Det er et styre uten særlig operafaglig tyngde. Så kanskje det tar litt tid før de oppdager hvilken situasjon de allerede står midt oppe i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brevet som operasjefen i Zürich, Andreas Homoki, har sendt til departementet, der han på høfligste vis ber om at beslutningen gjøres om, setter situasjonen på spissen. Rett og slett i kraft av hvem som har underskrevet Homokis åpne brev.

La oss ta hele navnelista, som en slags voksenopplæring: Rinaldo Alessandrini, Calixto Bieito, Baldur Brönnimann, Antonino Fogliani, Fabien Gabel, James Gaffigan, Tatjana Gürbaca, Stefan Herheim, Andreas Homoki, Enrique Mazzola, Alexander Mørk-Eidem, Francisco Negrin, Àlex Ollé (La Fura dels Baus), Sigrid Strøm Reibo, Ole Anders Tandberg og Pierre-André Valade.

Ingen av disse vil garantert befinne seg på noen søkerliste. Det presserende spørsmålet blir da: Er det noen igjen, av sterke navn innen operakunsten; noen som kan tenke seg å søke en operasjefstilling som altså hele tida kan overprøves av adm.dir. Lysø?

B- og C-lag finnes innen alle kunstarter, men A-laget innen operakunsten er ikke stort. I så måte kan nedbyggingen av Den Norske Opera & Ballett allerede ha startet. Så alvorlig er faktisk situasjonen, takket være en administrerende direktør som har vært ivrigere etter å utøve makt enn å bidra til å skape et operahus med kunstnerisk suksess.

Han vil ikke bli tilgitt, fordi han i det minste burde ha visst hva han gjør.