HOVEDAKTØREN: Mannen som nå må løse dagens ulykkelige situasjon, er adm. direktør Nils Are Karstad Lysø. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
HOVEDAKTØREN: Mannen som nå må løse dagens ulykkelige situasjon, er adm. direktør Nils Are Karstad Lysø. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Operahus i utforbakke

Når en døv settes til å lede de blinde, kommer vi i mål da? Og enda viktigere: hvilket mål?

Kommentar

Nylig kunne pressen brette ut navnene på søkerne til operasjefstillingen, den som plutselig ble ledig etter at operasjef Per Boye Hansen brått og uventet ikke fikk fornyet sitt åremål.

Listen over interesserte teller 42 navn, 7 kvinner og 35 menn.

Men speider man etter betydelige navn innen europeisk og amerikansk opera, personer som har markerte seg som kunstnerisk betydelige driftere av operahus eller personer med en markant signatur bak sine operaproduksjoner, speider man forgjeves.

Det er som man nok en gang må ty til Karlson på takets fyndord: Mye graut har jeg sett, men sjelden så lite!

Det er illevarslende for et operahus som så vidt har begynt å sette sine fotspor på det internasjonale operakartet, og som om noe krever oppfølging på samme nivå for ikke å synke ned blant de middelmådige.

I så måte er utsiktene ikke lyse. Hovedaktøren, som både skapte og iverksatte (og som nå altså må løse) dagens ulykkelige situasjon, er adm. direktør Nils Are Karstad Lysø. Han kom fra økonomisida i motehuset Moods of Norway, og vakte en del oppmerksomhet, da han i intervjus form nærmest skrøt av at han hadde null peiling på opera.

Nå skal han, av alle, stå for tilsettingen av en ny kunstnerisk leder, etter Boye Hansens suksessrike sesonger. Og det skal han gjøre med et nyoppnevnt styre under ledelse av Anne Carine Tanum; et styre som ikke preges av særlig operafaglig tyngde, med unntak, kanskje, av en finsk operasjef.

Situasjonen kommer ikke som et sjokk, men ble påpekt fra både internasjonalt og nasjonalt hold da Lysø kom med sitt uventede rundkast - som han fortsatt ikke har begrunnet. Det hele forløper mest av alt som Marquez roman: «Beretningen om et varslet mord».

Situasjonen peker tilbake på den fatale ledelsesmodellen som ble skapt ga operaen flyttet inn i Bjørvika, med en administrerende direktør på toppen.

Liknende modeller finnes i København og London (Covent Garden), men Oslo er det eneste sted der den hodeløst ble satt helt bokstavelig ut i livet. For det var dette som skjedde da en administrativ sjef, altså Lysø, begjærlig grep sine fullmakter med begge hender, og åpenbart trodde at meningen med hans administrative lederrolle ikke bare skulle være å rigge huset til for den kunstneriske ledelsen, men faktisk også bestemme hvem som skulle stå for og om nødvendig også overprøve den kunstneriske innretning av operahuset.

Det finnes et ord for slikt: Galematias. Det er kjent over hele den internasjonale operaverden, åpenbart bortsett fra i Bjørvika, nå for tida.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook