OPERATEMA:I kveld skal de seks gjenværende deltakerne prøve seg på opera. Her er Raylee i aksjon tidligere i sesongen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
OPERATEMA:I kveld skal de seks gjenværende deltakerne prøve seg på opera. Her er Raylee i aksjon tidligere i sesongen. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Operakveld i «Stjernekamp»

Vi anmelder låt for låt.

Jørn Hoel: «Nessum Dorma» fra Turandot

Det er faktisk en ganske spesiell opplevelse å høre en kar som Jørn Hoel med en såpass rustikk stemme gjøre et et intrikat smørsangernummer som dette. Han har en tøff start, men når han kommer seg inn i sangen, vokser han seg rak i ryggen så det holder. Treffer på de fleste tonene, gjør han også. Sikkert langt fra skoleperfekt, men allikevel mettet på uttrykk og lidenskap. Godt levert av Jørn Hoel.

Raylee: «L'ho Perduta» fra Figaros bryllup

Det skal sies, Raylee vet å overraske. Hennes vevre og klangfulle sopranrøst kommer virkelig til sin rett her. Hun synger klokkeklart og har fin kontroll på vibratoen. Dessuten er det moro å se henne gjøre noe i annet enn store sirkusproduksjoner også. Hun har av og til en tendens til å bli litt nasal og tynn i toppregisteret, men her er hun hjemme. Det trodde hun nok ikke selv i forrige uke.

Mo Abdi Farah: «Largo al factotum» fra Barbereren i Sevilla
 
Mo har seilt i medvind så langt i konkurransen. Her må han nok innfinne seg med å havne i bunnsjiktet. Det er greit at han har mye tekst å huske på, men han mangler både patos og fylde som kreves for å bære et nummer av dette kaliberet. Det minner mest om et varieteshow på det lokale grendahuset - litt tullete, rett og slett. Men han klarer alltid å gi inntrykk av at han koser seg, den skal han ha.

Nora Foss al-Jabri: «Che Faro Senza Euridice» fra Orfeus

Nora fraserer fint og bruker den klangfulle stemmen sin med kløkt. Hun blir litt flat når temperaturen og trøkket i sangen øker på. Nora er fremdles dypt konsentrert om sangen, noe som går på bekostning av formidlingen. Det er kanskje litt strengt i denne sammenhengen, all den tid hun åpenbart har brukt mye tid på nettopp det tekniske, men historieformidling og det sceniske er jo også en veldig viktig del av operaen.

Paul Hansen: «O Sole Mio»

Fra det ene til det andre. Paul gjorde sin beste optreden under hip hop-kvelden forrige fredag. Dessverre er det nok rykk tilbake til start for den tidligere Vamp-vokalisten denne gangen. Han har store problemer med å komme under huden på denne Neapolitaner-svisken. Først og fremst blir han fryktelig nasal og ropete, noe som gjør det hele anstrengt og ubehagelig å høre på. Noe som er det stikk motsatte av den lette følelsen låten skal gi deg. Med andre ord, ikke mye sol og fuglekvitter her i gården.

Reidun Sæther: «Chi Il Bel Sogno Di Doretta» fra La Rondine 

Det er kanskje ikke noen stor overraskelse at dette skulle bli Reiduns kveld. Og bare for å konstatere det først som sist, hun gruste selvsagt all motstand. Hun har en trygghet i fremføringen som du ikke kan lære deg på noen få dager om du ikke kan faget. Det er overdådig, dynamisk og selvsagt blendende vakkert, alt på en gang. Og de tonale sprangene - eller ambitus, om vi først skal ta det på sjargong - er det ingen andre som gjør etter henne her.