OPERASJEF: Kirsten Flagstad ble i 1958 Norges første operasjef. Kong Haakon var lite begeistret da hun fem år tidligere skulle opptre under Festspillene i Bergen. FOTO: NTB SCANPIX
OPERASJEF: Kirsten Flagstad ble i 1958 Norges første operasjef. Kong Haakon var lite begeistret da hun fem år tidligere skulle opptre under Festspillene i Bergen. FOTO: NTB SCANPIXVis mer

Operastjerna Kirsten Flagstad fikk ikke vise seg på Festspillene samtidig med Kongen

Den norske sopranen ble verdensstjerne i en krevende tid.

Kommentar

Da Norges eldste klassiske festspill skulle åpnes for første gang i Bergen i 1953, utspilte det seg et drama i kulissene. Kong Haakons nærvær var sterkt ønsket ved denne begivenheten, og monarken selv ville dra. Kirsten Flagstad, som definitivt var et verdensnavn, ble engasjert som solist. Dette var kongen ikke spesielt glad for. Begrunnelse: Flagstads retur til Norge i 1941, da landet var okkupert av tyskerne.

Situasjonen ble løst ved at den berømte norske sopranen ankom Bergen noen dager etter den store åpningen, da var Kong Haakon allerede reist. Dette var også eneste gang Kirsten Flagstad medvirket under Festspillene i Bergen. Noen år senere ble hun motiv på frimerker og pengesedler, fikk stjerne på Hollywood Walk of Fame og mottok St.Olavs Orden. Hva skjedde?

Kirsten Flagstad - født på Hamar i 1895 - ble en musikalsk verdensstjerne i en krevende tid. Den tyske kulturarven er en grunnpillar i den klassiske musikken, og Flagstad fikk sjansen ved Wagner-festspillene i Bayreuth i 1933 og 1934. Året etter gjorde hun sin sensasjonelle debut ved Metropolitan i New York.

Her ble Flagstad superstjerne og fast ansatt, men hun reiste hjem til Norge i 1941 for å være med sin familie. Dette utviklet seg til en vanskelig affære med påstander om tyskvennlig virksomhet. Ektemannen var medlem av NS og ble arrestert etter krigen, men døde i 1946.

Hun ble frikjent for alle anklager og gjenopptok sin karriere. I 1958 ble Kirsten Flagstad ansatt som den første sjef ved Den Norske Opera og spilte en avgjørende rolle for ambisjoner og videre vekst her. Helsen var ikke den beste, og i 1962 døde hun 67 år gammel.

Det er betydelig forskjell på kulturelle uttrykk i et nazistisk og totalitært regime, kontra det tyske folks historiske kulturarv. Kirsten Flagstad ble verdensberømt da hun sang Richard Wagners dramatiske verk på operascener bedre enn noen annen. Det var ikke hennes feil at makthaverne misbrukte denne musikken i egen propaganda.

En aldrende komponist befant seg på samme tid i Garmisch i Bayern og registrerte at den tyske sivilisasjon nesten gikk til grunne etter krigen. Richard Strauss (1864-1949) fant fram tre dikt av Herrmann Hesse og et av Joseph von Eichendorff, Im Abendrot. Et av de mest banebrytende verk i det forrige århundre - «Vier Letzte Lieder» - ble skapt. Et musikalsk farvel til livet.

Sangene er det ypperste i sin sjanger og formidler resignasjon og skjebne med islett av håp. Strauss ønsket at Kirsten Flagstad var solist ved uroppførelsen som fant sted i 1950 i Royal Albert Hall med dirigent Wilhelm Furtwängler og Philharmonia-orkesteret. Den tids største navn.

«Vier Letzte Lieder» framføres regelmessig over hele verden, også i norske orkestre. Musikken og tekstens enorme sprengkraft gjør dypt inntrykk, fordi dette er kunst som formidler sann erkjennelse om nederlag og smerte. På konserten ved Festspillene i Bergen tre år senere, opptrådte Kirsten Flagstad med sanger av Edvard Grieg, samt Richard Wagners «Liebestod» og sluttscenen fra Götterdämmerung (Ragnarok). Oslo-Filharmonien og dirigent Odd Grüner-Hegge medvirket, og solisten fikk stort bifall og krans på scenen.

Kirsten Flagstads kunstneriske og personlige mot har inspirert generasjoner av musikere og sangere. Hun er et eksempel på at kunsteriske uttrykk alltid må heve seg over makthavernes agenda og formidles av utøvere med integritet og talent. Norge verdsetter dette i dag, og det er opprettet et Kirsten Flagstad-museum på Hamar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.