KREVENDE SJANGER: De gjenværende deltakerne skal i kveld gi seg i kast med den teknisk krevende sjangeren opera. Foto: Julia Naglestad / NRK
KREVENDE SJANGER: De gjenværende deltakerne skal i kveld gi seg i kast med den teknisk krevende sjangeren opera. Foto: Julia Naglestad / NRKVis mer

Operatema i «Stjernekamp»

Vi anmelder låt for låt.

SYNGER OPERA: De fleste fikk hard medfart av Dagbladets anmelder da de fikk bryne seg på hiphop-sjangeren forrige lørdag. Nå er det opera som står for tur. Det krever radikalt forskjellige sangteknikker og formidlingskriterier.

I kveld blir det ekstra nervepirrende da to artister skal ut av konkurransen etter endt økt.

Da er det bare å benke seg i sofaen. Martin Halla er først ute.

Martin Halla synger «Ombra mai fu» fra «Serse» 1738

Halla har utvilsomt en liten sølvgutt i seg han kan hente frem når anledningen krever det. Han går høyt, høyt, høyt og mestrer det forholdsvis greit. Stemmen sprekker litt her og der, men det må man bokstavelig talt ta høyde for i dette leiet.  

MARTIN HALLA: Nå også som operasanger. Foto: Julia Naglestad / NRK
MARTIN HALLA: Nå også som operasanger. Foto: Julia Naglestad / NRK Vis mer

Det blir mer konsentrasjon enn formidling, noe som gjør at man ikke sitter igjen med den helt store musikkopplevelsen. Men imponerende register da, den skal han ha.

Heidi Gjermundsen Broch synger «Habanera» fra «Carmen» 1875

Heidi har hatt en tendens til å bli veldig voldsom og statisk, her kan hun dra på med god samvittighet. Noe hun selvsagt også gjør. Vibratoen bevrer, fraseringene triller og patosen er passe voldsom. I tillegg er scenografien omfattende og teatralsk.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man kunne kanskje ønske seg litt mer dynamikk, men Heidi er utvilsomt blant de som er mest på hjemmebane her.

Tommy Fredvang synger «Una furtiva lagrima» fra «L?elisir d?amore 1832»  

Det er blitt en vane at Tommy følger opp en god kveld med en ikke fullt så bra en. Det blir mer roping enn opera, dette. Han finner seg aldri helt til rette i denne sødmefylte arien. Frasene blir utydelige og nølende, noe som helt tydelig går på bekostning av scenekomforten og diksjon. Uttalen blir noe slørete.  

Kommer han seg gjennom dette, så reiser han seg garantert neste gang.

PÅ HJEMMEBANE: Heidi Gjermundsen Broch. Foto: Julia Naglestad / NRK
PÅ HJEMMEBANE: Heidi Gjermundsen Broch. Foto: Julia Naglestad / NRK Vis mer

Maria Haukaas Mittet synger «Piangero la sorte mia» fra «Giulio Cesare in Egitto» 1724

Maria gir beng i storslagen og dramatisk scenografi og satser på å gjøre jobben alene, sittende på scenen. Hun er utvilsomt den som byr på mest teknikk i kveld, men sliter samtidig en smule med å få fart i vibratoen. Men pytt, hun har klangen og blikket.  

Ikke perfekt, men langt på vei en solid avlevering fra konkurransens største «all rounder».

Knut Erik Østgård synger «Deh vieni alla finestra» fra «Don Giovanni» 1787  

Her handler det å komme seg gjennom brasene noenlunde helskinnet. Det låter ikke veldig opera av den rufsete puddelstemmen til Knut Erik. Den er litt flat og han mangler stemmevolum. Men Knut Erik har ett våpen - han formidler med hjertet utenpå skjorta. Der kommer han seilende gjennom TV-ruta.

Konkurransen trenger noen som gjør det med et smil og glimt i øyet. Det teller for noe, det også.

PUDDEL-KNUT ERIK: Ikke helt opera. Foto: Julia Nagelstad/NRK
PUDDEL-KNUT ERIK: Ikke helt opera. Foto: Julia Nagelstad/NRK Vis mer

Celine Helgemo synge «When I Am Laid In Earth» fra «Dido and Aeneas» 1689

Av og til er det å velge rett låt det største kunststykket. Celine treffer i så måte blink her. Hun briljerer på de høye tonene og formidler det såre budskapet med en innlevelse som gjør at vi tror på henne. Teknikk er ikke alt, og selv om hun må hente seg inn noen steder, er totalpakken hun leverer solid.  

Som det ble sagt innledningsvis, så handler jo opera like mye om å formidle følelser, og det er det ingen tvil om at Celine gjør på forbilledlig vis.

Trine Rein synger «O Mia Babbino Caro» fra «Gianni Schicchi» 1918

Ingen tvil om at Trine er en teknisk begavet sanger med en stor stemme og spenn. Allikevel, det beste med fremførelsen hennes er at det ser ut som hun har det forferdelig gøy når hun står på scenen. Alvorlig budskap og grunntanke til tross. Trine har hatt en tendens til å la det skinne gjennom ganske ettertrykkelig når hun ikke er komfortabel, så da må det føles som en aldri så liten seier å kunne slå tilbake på denne måten.  

Kveldens mest komplette.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram