Operatoriet - en ny mulighet

I sin kronikk i Dagbladet 7. desember «Operatoriet - en dødsattest» stiller John Persen alvorlige spørsmålstegn ved nyskapningen Operatoriet, et samarbeidsprosjekt mellom Den Norske Opera, Opera Vest og Norsk Komponistforening.

Han tegner et vrengebilde av et overadministrert monster uten kropp og sjel, og det mens prosjektet er i sin fødsel. Mange påstander er direkte feilaktige andre er bare malplassert, men først en oppklaring av hva Operatoriet dreier seg om.

Operatoriet er et forsøk på å skape muligheter for norske komponister og forfattere til å eksperimentere med og utvikle ny musikkdramatikk i Norge. Initiativet kom fra de tre komponistene Gisle Kverndokk, Glen Erik Haugland (som siden er blitt formann i Norsk Komponistforening) og undertegnede. En idé om hvordan en eksperimentscene kunne etableres ble tidlig i høst presentert for ledelsen i Den Norske Opera som viste interesse. Senere har Opera Vest som har spesiell erfaring med samtidsopera, sluttet seg til. Og disse to har sammen med Norsk Komponistforening dannet et lite styre som skal drive frem prosjektet.

Målet er å få arrangert to workshoper i året hvor det prøves ut mellom seks og åtte nyskrevne musikkdramatiske verk. Disse velges ut blant innsendte verk. Alt fra løse skisser og brokker til nesten ferdige verk skal kunne prøves innen rammen av interne eller åpne workshoper. Noen verk kan tenkes å komme fram til enkle fremvisninger innenfor rammen av Operatoriet, noen verk strander, og atter andre kan tenkes å bli bestilt og produsert av en eller annen institusjon. Alle kombinasjoner av sceniske uttrykksmiddel sammen med musikk må kunne prøves. Hvilke kunstneriske krefter som bidrar skal styres av de utvalgte bidragene og ikke bestemmes på forhånd. Derfor kan man tenke seg alle kombinasjoner av sangere, musikere, dansere og skuespillere.

I en tid hvor et hvilket som helst forsøk på å produsere noe ferdig innen denne genre koster store summer, anså initiativtakerne at det burde finnes en mulighet til å få utvikle gode musikkdramatiske ideer fra skisser helt frem til ferdig verk. Ideer som i dag ikke blir realisert fordi våre institusjoner og i særdeleshet Den Norske Opera har gjort praktisk talt ingenting for å dyrke frem nye verker. I dette er jeg fullstendig enig i John Persens kritikk. Den Norske Opera har spilt fallitt i sitt forhold til den skapende musikkdramatiske samtid. Resultatet er da også at institusjonen mangler kompetanse på å vurdere og fremføre nyere musikkdramatikk. Det er nettopp derfor vi tok initiativet til Operatoriet. Den kompetansen som Operaen mangler på samtidsmusikken finnes hos andre, samtidig som Operaen rår over betydelige kunstneriske og materielle ressurser som kan benyttes til å få prøvet ut nye musikkdramatiske ideer. Fordi Norge er lite og kompetansen ulik går Operaen, Opera Vest og Norsk Komponistforening i kompaniskap.

Dette kompaniskapet faller åpenbart John Persen tungt for brystet. Han mener tilsynelatende at Operaen skulle klart dette selv. Vi kan være enig om dette, men når nå Operaen ikke har gjort det i alle disse årene, hva er det som er galt i å prøve i samarbeid å rette opp denne årelange forsømmelse?

John Persen begynner med kritikk av selve organisasjonsmodellen som han fremstiller som «et administrativt hode uten kropp og sjel» som han påstår kommer til å koste 1,5 mill. kroner i året. Ikke vet jeg hvor han har et slikt tall fra, men den faktiske sum som det søkes Norsk Kulturråd, Oslo og Bergen kommune om er 460000 kroner. Resten skal dekkes av Opera Vest og Den Norske Operas eksisterende budsjetter.

Videre skriver Persen at «det er høyst uklart hvor det nødvendige kunstneriske personalet skal hentes fra». Jeg kan berolige at dette overhodet ikke er uklart, Operatoriet skal bruke sangere, musikere og dansere fra Den Norske Opera og musikere fra Opera Vest/BIT 20 ensemblet. I tillegg må man kunne hente inn frilansere når det trengs, eventuelt gå i samarbeid med andre institusjoner f.eks. teatrene om et prosjekt krever skuespillere og ikke sangere. Det er også feil når Persen påstår at hele Operatoriet er en konspiratorisk dekkoperasjon fra Den Norske Operas side for å få leid ut sin biscene, Musikkteateret på Vestbanen. Lokaler og teknisk utstyr går inn som et av Operaens bidrag til prosjektet, ettersom Operaen har ledig kapasitet.

Vi vet alle at det norske miljøet er lite, og i musikkdramatisk sammenheng er vi nesten helt grønne. Det er derfor vi har valgt å trekke inn Michael McCarthy fra Music Theatre Wales som kunstnerisk leder for Operatoriet. På den måten får vi inn en person som har lang erfaring med oppføring av nyskrevet musikkdramatikk, og som er uavhengig og «nøytral» i forhold til det norske miljøet. Vi tror at han kan sørge for at Operatoriet gjør det den skal gjøre, utvikle nye norske, interessante musikkdramatiske verk. Det virker som om Persen ser også dette som et utslag av en generell overadministrasjon, men noen må ta avgjørelsen om hvilke av de innsendte prosjekter som skal velges ut og se hvilket kunstneriske potensiale som ligger i dem. Siden når ble det idiotisk å bringe inn mennesker som har erfaring som vi selv ikke har?

Persen har nok misforstått Operatoriets funksjon når han fabler om at Operatoriet skal stå for produksjoner som kommer til å «beløpe seg til titalls millioner». Operatoriet skal være et workshopinstrument, som hovedsakelig prøver ut ny musikkdramatikk. Det er jo nettopp for å unngå disse enormt dyre, men i all hovedsak mislykkede musikkdramatiske produksjoner vi har sett komme ut av både Den Norske Opera og diverse frie prosjekter, vi starter Operatoriet. Norsk komponister og forfattere må få mulighet til å prøve ut sine ideer trinn for trinn innen dette komplekse og vanskelige mediet før det eventuelt kommer opp som en produksjon. Det undrer meg at John Persen som selv er komponist ikke ser det positive i å få satt i gang et slikt laboratorium for musikkdramatikk. Hvorfor er han så opptatt av å kvele dette i sin fødsel? Hvorfor komme med fantasifulle regnskaper og hardkokte konspiratoriske teorier om at Den Norske Opera egentlig ikke er interessert i dette og kommer til å stikke ut av samarbeidet så fort som mulig?

Det ble i høst arrangert et slags forprosjekt hvor korte scener fra tre nye musikkdramatiske verker ble prøvet og arbeidet frem mot en intern visning. Operaen stilte med lokaler, teknisk personale, sangere, repetitør/dirigent og instruktør. Opera Vest stilte med musikere og i tillegg ble det hyret inn frilans skuespillere til et av de tre prosjektene. Som en av komponistene under dette forprosjektet ble jeg meget positivt overrasket over hvor godt samarbeidet gikk og har ingen problemer med å se at det her ligger en mulighet, særlig dyrt ble det heller ikke. Det er klart det finnes mange problemer, alle er klar over at Operaen ikke har særlig erfaring med samtidsmusikalske uttrykk, men det kunstneriske personalet uttrykte sterkt ønske både om å arbeide mer med samtidsmusikk og arbeide i workshop.

La nå for guds skyld gammel mistenksomhet ligge og se om norske komponister og Den Norske Opera sammen med andre kunstneriske krefter kan få opp nivået på og produksjonen av, ny norsk musikkdramatikk. Vi kommer aldri videre med den surmulende tilbakeskuende holdningen John Persen legger for dagen. Vi er nødt til å ta utgangspunkt i det vi har av kompetanse og få disse til å samarbeide på et kontinuerlig plan slik at skapende folk kan få sine ideer prøvet. Det eneste man kan få ut av å dømme Operatoriet nord og ned før det starter, er gleden av å kunne si «det var det jeg sa» i ettertid om prosjektet strander. Og det ligner ikke deg, John Persen.