Operette i skauen

KVINNEPARKEN: Eksentriske rikinger som vil lage minnesmerker over seg selv er dessverre ikke alltid ledsaget av god smak. Ludwig 2. av Bayern bygget på slutten av 1800-tallet slottet Neuschwanstein etter sceneanvisninger fra Wagners operaer. I borg-gården lot han lettkledde «fornøyelsesgutter til hest» (Lustbuben zu Pferd) ri i ring mens han opphisset kikket ned på dem fra tårnvinduet. At Christian Ringnes føler samme lidderlighet overfor det svake kjønn fra tårnet på Ekebergrestauranten må man kunne gå ut fra når han nå ønsker å etablere en skulptursamling til ære for kvinnen i skogholtet rundt.

Neuschwanstein ble forbildet for Disneylands arkitektur. Ringnes skulpturpark vil neppe få samme påvirkingskraft. Det skyldes flere forhold. De internasjonale innkjøpene som er foretatt så langt er en ellevill blanding av verdenskunst og designsleip modernisme. Livsglede på liksom utformet i glad dekor og festlige former er og blir meget trettende. Assosiasjonene går til billedkunstnerne danske Bjørn Wiinblad og vår egen Ferdinand Finne som var mestere i å tekkes den bornerte borgerlighets banale smak. – Selve symbolet på «forbilledlige livskunstnere» var de begge to, selv om de ikke er representert ved gourmetrestauranten.

God mat og spiselige kvinner er jo ingrediensene oppunder Ekebergåsen. Spanske Maria Luisa Campoy og engelske Philip Jackson billedhuggerkunst uttrykker det absolutte jåleri. Jeg kan heller ikke se at de er innkjøpt av seriøse samlere eller gallerier. Antakelig er det her vi får det riktige bildet av Ringnes personlige smak. I så fall er den dårlig. På den andre siden av skalaen er det verdenskunst. Pierre-Auguste Renoir, og selvsagt stormesteren Auguste Rodin – begge aktive i Frankrike ved forrige århundreskifte – er sikre og storartede kort. Billedhuggeren Per Ung må ha vært konsulent.

Oslo Kommune sier ja takk, og begge deler. Og hvorfor ikke? La dette bli et herlig kvasimonument over en forvorpen riking som i det minste våget å stille sin egen uformuenhet til skue. Vi snakker da ikke om penger, men om smak. Ettertiden får det moro i skauen når de ankommer herligheten i gondolbane. Hvorfor ikke også spille operetter fra verandaen på Ekebergrestauranten? Slikt kaller wagnerianerne Gesamtkunstverk.