Opeth

Opeth tar et nytt skritt i retning prog.

CD: På sitt beste har Opeth levert vegg til vegg-tepper av melodiøse death metal-riff kombinert med sarte partier og overveldende mektige øyeblikk. På sistealbumet «Damnation» utforsket svenskene sine prog- og ikke-metal-tendenser, et album som bør høres komplementært med det langt hardere søsteralbumet «Deliverance». «Ghost Reveries» videreutvikler denne tosomheten. Åpningen «Ghost Of Perdition» setter riff og vokal i death-modus trinnløst sammen med Tool-inspirerte passasjer, ren vokal, svulstige tangenter og akustiske partier. Andre ganger, som på «Hours Of Wealth» , leverer gutta nedstrippet, rolig, følelsesladet og et godt stykke unna metal. Kort oppsummert føles Opeth nå mer og mer som et progband opptatt av death metal, enn omvendt. Og gir man bandet litt tid i spilleren, så føles det både naturlig og ganske riktig.