Debatt: Forsvaret

Opp- og nedbyggingen av Forsvaret er et gedigent pengesløseri

Både politikere og militære forestiller seg at det går an å bygge forsvarsstrukturen opp eller ned i takt med skiftende utenriks- og sikkerhetspolitiske konjunkturer. Det er feil.

På øvelse: Erna Solberg på besøk hos HV 12. Her er Forsvarets Gelendewagen, med Solberg som passasjer.
Foto: Hans Arne Vedlog
På øvelse: Erna Solberg på besøk hos HV 12. Her er Forsvarets Gelendewagen, med Solberg som passasjer. Foto: Hans Arne VedlogVis mer
Meninger

I et intervju med Aftenposten den 13. februar forsvarer Forsvarssjefen nedbyggingen av Forsvaret med at den ble basert på forutsetninger som ble gitt for fire år siden – underforstått at de har endret seg nå. Forsvarsminister Bakke-Jensen peker på det samme.

Spaltist

Jacob Børresen

er pensjonert flaggkommandør med en lang militær karriere bak seg i Sjøforsvaret. Han har vært militær sekretær for forsvarsministeren og ledet internasjonale NATO-operasjoner. Børresen skriver om forsvars- og sikkerhetspolitikk for Dagbladet.

Siste publiserte innlegg

Både forsvarssjef og forsvarsminister avdekker med dette at de har en urealistisk og lite hensiktsmessig tilnærming til forsvarsplanlegging.

Og de er i godt selskap. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som i egenskap av statsminister fra 2000 til 2001 og fra 2005 til 2013, og den nåværende lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Anniken Huitfeldt, tenker på samme måte: de forsvarer nedbyggingen av Forsvaret på 2000-tallet med at da var trusselen borte, og gjenoppbyggingen på 2010-tallet med den økte spenningen mellom Russland og Vesten.

Men hvorfor er dette så galt? Det høres jo unektelig fornuftig og forsvarlig ut?

Det blir galt fordi forutsetningene på strategisk nivå, som må ligge til grunn for planleggingen av et norsk forsvar, ikke varierer med den sikkerhetspolitiske spenningen, men er tilnærmet konstante.

Det dreier seg om Norges randstatsbeliggenhet til Russland og kyststatsbeliggenheten til de militærstrategisk viktige nordlige havområder, som gjør at landet vårt befinner seg i spenningsfeltet mellom stormaktene USA og Russland.

Andre permanente og semipermanente faktorer er territoriets utstrekning og befolkningens størrelse, kombinert med det faktum at vi, i et virkelig tilfelle, alltid vil være avhengig av alliert hjelp, og er atskilt fra alle våre allierte med hav.

Den til enhver tid skiftende spenningen mellom Russland og Vesten bør derfor ikke legges til grunn for planleggingen av Forsvarets struktur. Å bygge ned Forsvaret gikk relativt raskt, når beslutningen først var tatt.

Tiden det tar å bygge opp igjen det som er avviklet, tiden det tar å rekruttere, utdanne, trene og øve personellet som skal omsette forsvarsmateriellet som blir kjøpt inn til stridsevne, er mye lenger.

For Forsvaret har økt sikkerhetspolitisk spenning først og fremst betydning på operasjonelt, og taktisk nivå, i form av situasjonsbetinget heving av beredskapsnivå og endring i utplasserings- og øvingsmønster. Planlegging etablering og vedlikehold av Forsvarets avdelings- og materiellstruktur bør derimot være basert på langsiktighet og forutsigbarhet.

Hyppige endringer i det sikkerhetspolitiske spenningsnivået, kombinert med korte varslingstider gjør at krigen, om den skulle komme, blir en «kom-som-du-er-krig.

Det innebærer at den formen for forsvarsplanlegging politisk og militær forsvarsledelse gjør seg til talspersoner for, at de forestiller seg at det går an å bygge forsvarsstrukturen opp eller ned i takt med skiftende utenriks- og sikkerhetspolitiske konjunkturer, verken er forsvarsfaglig eller samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Den fører til at opp- og nedbyggingen av Forsvaret til enhver tid vil befinne seg «i motfase» i forhold til variasjonene i det internasjonale spenningsnivået. Den er en garanti for at om krigen kommer vil det norske forsvaret være mer eller mindre uforberedt, slik det i praksis er det i dag. Og den er et gedigent pengesløseri.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.