Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Opp å stå!

EREKSJONSPROBLEMER: Skal vi jobbe med oss selv når vi har prestasjonsangst, eller skal vi overlate det til legemiddelindustrien?

Når ereksjonen svikter kommer legemiddelindustrien løpende. Aldri før har vel mannen opplevd at potensen hans har blitt gjenstand for så stor oppmerksomhet som nå. Og aldri før har vi fått så mye reklame for Viagra og andre sexlegemidler på PCen vår som nå. To om dagen. At det bare skulle gjelde meg og min PC, tviler jeg sterkt på. At mannens ereksjonsproblemer kommer frem i lyset er selvsagt bra, men motivene synes mer å være big business enn godhet for mannens seksuelle usikkerhet. Mellom 350 000 og 500 000 norske menn lider av sviktende potens heter det i overskriften i torsdagsnummeret av Dagbladet godt timet med et annonsebilag i torsdagsnummeret av Dagens Medisin. Annonseblaget er publisert av legemiddelfirmaet Bayer HealthCare som produserer potensmiddelet Levitra.

BÅDE VIAGRA og Levitra får de glatte muskelcellene i svamplegemene i penis til å slappe av slik at blodet lettere kan fylle opp svamplegemene og gjøre penis stiv. Når vi blir engstelige for ikke å få ereksjon, og så prøver å tenke at «nå må den stå», så trekker de glatte muskelcellene seg sammen, og blodet slipper ikke inn. Disse musklene liker heller ikke kulde, da klemmer de seg sammen. Alle har vi erfart å ha badetiss. Da trekker den seg skikkelig sammen og blir nesten borte. Hvis vi misliker seksualiteten, vil det samme skje. Angst, usikkerhet og engstelse omkring seksualitet hindrer de glatte muskelcellene å slappe av. Slik er det!De aller fleste som tar kontakt med Institutt for klinisk sexologi og terapi, IKST, har kun ereksjonsproblemer nå de skal ha sex med en annen person, men ikke når de onanerer. Da er det prestasjonsangsten som vanligvis er problemer. Personer med prestasjonsangst i forhold til seksualitet, har ofte prestasjonsangst også i andre situasjoner. Spørsmålet er, satt litt på spissen: Skal vi jobbe med oss selv når vi har prestasjonsangst, eller skal vi overlate det til legemiddelindustrien?

GODE RÅD ER ikke nødvendigvis dyre. I den indiske kjærlighetsboken Kama Sutra, som ble skrevet på 300 tallet, står det: «Dersom mannen din ikke får den til å stå når dere skal ha sex sammen, skal du bruke duftende oljer og massere ham slik at han slapper av. Da vil den komme.» For henne heter det: «Dersom hun er tørr i skjeden når de skal ha sex, skal ham skaffe frem duftende oljer og massere henne slik at hun slapper av, så vil fuktigheten komme.» Reklameartiklene for Levitra som sto i torsdagens annonseblad, inneholdt en rekke kvasivitenskapelige påstander om mannens potens. At potens i dagens samfunn er lik makt, er vel en noe drøy påstand. Fallosdyrkelsen, å dyrke ståpikken, er ikke lengre noe sentralt tema når vi skal feire noe. Det var det før, mange steder, både her og i antikkens Hellas. Verden går gudskjelov fremover. Fallosen feires visstnok årlig på en øy på nordlandskysten, men det er så vidt jeg vet det eneste stedet også.

EREKSJONSSVIKT er et ord som inneholder mye, men så lenge man bruker ordet udifferensiert, kan man lettere reklamere for en løsning, medisinen. Impotens, potenssvikt og ereksjonssvikt er så mangt. En som er impotent, får ikke ereksjon under noen omstendigheter, heller ikke når han onanerer. Heller ikke når han sover. Det kan ligge psykiske problemer til grunn, men årsakene er vanligvis tette blodårer. Penisinfarkt kan være et tegn på hjerte- karsykdommer. Fortetning av blodårene kan vi blant annet finne hos storrøykere og hos personer med diabetes. Men det kan også være skader i nervetrådene som går til penis. Sjelden er det hormonproblemer. Menn trenger faktisk ikke så mye mannlige kjønnshormoner for å få ereksjon. Men årsakene kan også ligge i noe vi tilfører oss. Medisiner, som antidepresiva, antipsykotiske stoffer og mange blodtrykksdempende midler vil også kunne påvirke ereksjonsevnen.

LEGEMIDDELFIRMAET Bayer HealthCare har laget en egen hjemmeside for Levitra. Der har de laget en egen test for ereksjonsproblemet ditt. De spør ikke om du fungerer når du onanerer, men bare når du er sammen med partneren. Så kan du selv se. De konkluderer med at kjærligheten ikke trenger å vente, bare bruk Levitra. Det virker raskt, fra 10 til 25 minutter. (Til sammenligning bruker Kama Sutra-metoden en hel time). Å bruke ordet kjærlighet om en ståpikk og et knull, er vel kanskje ikke helt korrekt. Dette er faktisk også en uheldig sammenblanding. Kjærligheten er ikke avhengig av om penis står eller ei! Var det ikke nettopp det vi skulle frigjøre oss fra? Medisinske uttrykksformer, kan i mange tilfeller kamuflere nyanser. Erektil dysfunksjon er et slikt uttrykk. Det er et upresist ord, og dekker (tildekker) mye. Hvis vi kaller en spade en spade, blir nyansene klarere. Hør her: Enkelte steder sier man om gutten som ikke får den til å stå når han skal ligge med en ny jente, at han har jenteskjelven. Han må bli tryggere på seg selv og trenger ei rolig og varm jente, er rådet. Men, som en annen jente uttrykte det: - Når han berre får holdt på ei stund, så blir det bedre. En annen gutt sier at bare han greier å slappe av og ikke tenke på at den skal stå, så kommer den. En tredje sier: - Jeg må ikke være stressa når jeg skal knulle for da vil den ikke stå. En fjerde sier: - Jeg har så mye negative tanker om sex, så det nytter ikke hva enn jeg gjør. Begynner du først å lure på om den vil stå, så får du den aldri opp.

UT FRA HVA de forteller, skjønner vi nesten umiddelbart hva som kan bedre potensen. Er ikke problemene for vanskelig, kan de løse dem selv. Hvis problemet virker uløselig, ja, så trenger vi psykologisk/sexologisk ekspertise. Diabetikeren kan si: Jeg har så trange blodårer at den minste antydning til angst, fører til at penis klapper sammen. Her hjelper det med nok med både Viagra og Levitra. Er årene helt tette, må annen behandling til. Hvordan skal vårt fremtidige medisinbruk se ut? Vi spiser stadig mer medisiner, faretruende mye mer, mener mange eksperter, og det er ingen ting som tyder på at trenden vil snu. ADHD, angst, depresjon og potensproblemer bare øker, sies det, og løsningen er piller. Hvis 500 000 nordmenn i tillegg skal bruke medikamenter for å få penis til å stå til enhver tid (uten å bruke for lang tid, i følge reklamen), så er det store penger å tjene. En tusenlapp på hver, er vel ikke utenkelig. Det blir penger det! En halv milliard i økt omsetning. Men hva gjør økt bruk og langvarig bruk av piller med hjernen vår? Hvordan påvirker det vårt genetiske system? En vakker dag er kanskje medikamenter den eneste løsningen vi har, selv på de enkleste problemene. Er det slik vi vil ha det?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media