Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Opp fra de døde

Tøysete, underholdende filmlek fra Tarantino.

FILM: Quentin Tarantino har laget tidenes mest opplagte jentefilm etter «Thelma & Louise». Hans nye versjon av «Death Proof» er en hyllest til macha-jenter og en tilsvarende hån mot mannfolk som sipper når de tråkkes på tærne av de høyhælte.

Opprinnelig er «Death Proof» halvparten av dobbeltprosjektet «Grindhouse» som Tarantino gjorde sammen med filmkompisen Robert Rodriguez. Ideen var å lage en slags hyllest til og kopi av 1970-tallets exploitation-filmer, altså enkle action/mykporno-filmer som gjerne ble vist på litt lurvete kinoer til en rabattpris av to for én.

Prosjektet ble ingen økonomisk suksess i USA, derfor gjenoppstår «Grindhouse» fra de døde som to separate filmer. Tarantinos del er påbygget med 27 minutter og framstår nå som en enkeltstående helaftens spillefilm. Det er også andre ting ved «Death Proof» som skiller den fra fra sine billige, mer forglemmelige forbilder.


Dødssikker

Den mest åpenbare forskjellen er kvinneperspektivet. Riktignok er alle karakterene her støpt i ekte Tarantino-klisjéform. Damene har sååå store pupper, såå dype utringninger, så korte skjørter og så høye hæler og dessuten snakker de ekte bryggesjauerspråk. Mennene er tilsvarende kule, i alle fall helt til det tidspunktet da de bygger å rope på mamma. Men alle er tatt ut så langt i det ekstreme at de blir morsomme i stedet for banale.

Hovedpersonen er stuntmannen Mike (hylende morsomt spilt av Kurt Russell) som er en dødelig blanding av psykopat, tilårskommen sjarmør, tikkende sexbombe og veik pusling. Han kjører en spesialbygd Dodge som hevdes å være dødssikker, altså «death proof», men det er bare i førersetet. Mikes lille hobby er å fikse jenter, plassere dem i passasjersetet og kræsje bilen så blodet spruter og lemmene fyker og likhuset venter _ på passasjeren, altså. Selv sitter han trygt i den forsterkede delen av bilen.

I filmens første del sjekker han opp en jentegjeng i Austin, Texas. Etter innledende forhandlinger om sex og en fyrig lapdance på en bar, går det som nevnt ovenfor. Med én jente i passasjersetet og de andre i en møtende bil utvikler det seg til et blodbad i sakte film. Mike blir frikjent for massedrap fordi føreren i den andre bilen var beruset.


Stuntkvinne

I neste del dukker Mike opp i Lebanon, Tennessee et drøyt år seinere. Dodgen er stadig intakt. Her spaner han på en ny gjeng med heite damer. Det han ikke vet er at blant dem finnes en ekte stuntkvinne. Mike skal komme til å falle for eget grep.

Stuntkvinnen heter Zoe i filmen, og spilles av en profesjonell stuntkvinne fra New Zealand, Zoe Bell. Filmens store høydepunkt blir altså biljakten der Mike først forfølger damene for deretter å bli den som forfølges. Damene prøvekjører også en Dodge, uten spesialeffekter riktignok. Uten å ane at Mike sniker i buskene forbereder Zoe sitt orgastiske favoruttstunt, å ligge på ryggen på panseret med hendene fastbundet i sikkerhetsbeltene mens bilen raser langs landeveien i ca. 200 km/t.

I denne «korsfestede» posisjonen blir Zoe et lett bytte for Mikes dødsritt, skulle man tro. Her skal ingen konklusjoner røpes, bortsett fra at Mike underveis bryter sammen i terapitrengende krampegråt. Som sagt, det er en jentefilm. Hvis jenter utstår så mye blod og gørr og snørr, da.

Dette er langt fra Tarantino på sitt beste. Filmen holder ikke det gjennomarbeidete kvalitetsnivået til «Pulp Fiction» eller «Kill Bill»-filmene. «Death Proof» bærer mer preg av å være en litt tøysete filmlek, og som sådan er den ganske underholdende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling