Opp og ned med Cowboy Junkies

Ujevnt, men ikke uten lyspunkter fra de kanadiske pionerene.

Disse kanadiske lowcountry-pionerene slo igjennom i 1988 med «The Trinity Sessions». Deres lavmælthet var i sin tid sensasjonell. Etter hvert har de spedd på med feedback og tunge rytmer, men formidler fortsatt en laidback form for poetisk fortellerkunst, formidlet av vokalisten Margo Timmins. På sitt mest lavmælte nærmest hvisker hun, og når hun hever stemmen, kan hun minne om Grace Slick fra Jefferson Airplane.

Dette albumet inneholder partier som er monotont kjedsommelige, nærmest melodiløse, men reddes av enkelte sanger som i beste countryrock-stil kommer lytteren i møte.

Hvis bandet skal eksperimentere, bør det ha mer å by på enn uthalte partier der det høres ut som om produsent Michael Timmins har sovnet og glemt å trykke på av-knappen. Det melodiøse rockformatet mot slutten av cd-en kler fortsatt gruppa best.