KRIMDUO: Lars Kepler, alias Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Foto: LARS EIVIND BONES
KRIMDUO: Lars Kepler, alias Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Oppblåst krim om svensk våpeneksport

Altfor langt og tildels kjedelig fra Kepler-duoen.

ANMELDELSE: En ung kvinne blir oppdaget død i en båt i skjærgården utenfor Stockholm, samtidig blir direktøren med ansvar for svensk våpeneksport funnet hengt i leiligheten sin.

Selvmord? Drap? Det må politimannen Joona Linna finne ut av.

Forfatterpar Finskfødte Joona dukket opp i vår i «Hypnotisøren», den første krimromanen til forfatterparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril — bedre kjent under pseudonymet Lars Kepler. Debutboka var en enorm salgssuksess, men også en uvanlig brutal og blodig affære.

Denne hangen til overstadig voldsbruk er heldigvis dempet noe i «Paganinikontrakten», men dette er likevel en noe oppblåst og tilgjort spenningsroman.

Våpeneksport Temaet i «Paganinikontrakten» er svensk våpeneksport, en milliardindustri som naturligvis ikke alltid er like lett å forsvare for en nasjon som er nøytral. Det er noe av hovedpoenget i boka, og gis en stemme av Penelope Fernandez, styreleder i Det Svenske Fredsforskningsinstituttet.

Denne stillingen gjør henne til en lett synlig målskive for alle motstandere, og når hun er på båttur med kjæresten og lillesøsteren blir de angrepet av en mann som er ute for å drepe.

Hengt direktør Carl Palmcrona, direktør med ansvar for svensk våpeneksport, blir funnet hengt i den pene leiligheten sin. Er det selvmord, eller har noen hjulpet ham til dødsriket? Joona Linna og hans kolleger vakler mellom begge alternativene.

Den mest fascinerende personen i boka er Axel Riessen, som utpekes til å bli Palmcronas etterfølger i direktørstillingen. Han har en usedvanlig bakgrunn og et like aparte privatliv, og er vel den eneste som gjør «Paganinikontrakten» virkelig verdt å lese.

Film For dette er en svært tykk spenningsroman, fem hundre sider som det godt kunne vært rensket litt opp i, for eksempel i den altfor lange sekvensen hvor Penelope og kjæresten blir jaktet på av den ukjente drapsmannen. Det ville muligens fungert bedre på film enn på papiret, som det er nå blir det nesten kjedelig å lese, selv om det er ment å være nervepirrende. Så nei, jeg er fortsatt ikke overbegeistret.

Oppblåst krim om svensk våpeneksport