Oppdrag utført!

Velfylt actionpakke om underholder.

FILM: Det herrens år 2006 har begynt storartet for Philip Seymour Hoffman. Først vinner han Oscar for rollen som Truman Capote. I neste omgang, den heldiggrisen, får han, som bad-guy i «Mission Impossible III», lov til å gi Tom Cruise en skikkelig omgang juling. Kraftig bank, faktisk. For kom igjen, finnes det en mer usympatisk, selvgod og glatt type enn Tom Cruise? Og som skuespiller? Jo da, han er dyktig til det han gjør, å spille Tom Cruise. For uansett hvilken rolle mannen ikler seg, så kommer de ut noenlunde like. Enten det er som kjekkaspilot i «Top Gun», som politi i «Minority Report» eller som agenten Ethan Hunt i «Mission Impossible III»: Helt like, alle sammen.

Nok om Cruise. Er filmen god underholdning? Ja, den er veldig god.

Etter mye om og men, et par regissør- og skuespillerutskiftninger, lander «Mission Impossible III» på et lerret nær deg.

Har giftet seg

Som i de to foregående filmene, har Tom Cruise hovedrollen som agent Ethan Hunt. Han er tøff, smart og særs likandes, i tillegg har han, i motsetning til de foregående «Mission Impossible»-filmene, et bredt spekter med følelser. Ethan «Cruise» Hunt har nemlig gått bort og giftet seg, og han driver small talk med agentvennene sine, small talk om privatlivet sitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fungerer i og for seg greit, og gir filmen en ekstra dybde de foregående har manglet, men skaper også ekstra rom for klisjeer og kliss.

Man har da ikke kommet for å se Ethan Hunt utbrodere om sitt vanskelige dobbeltliv som ektemann og agent! Man er kommet for å se action!

Og gud, som man får se action. I to timer og seks minutter sprenges det, skytes det, løpes og hoppes det over en lav sko, eventuelt over en rakettskutt bru.

Halsbrekkende action

«Mission Impossible III» er fylt til randen med action, halsbrekkende sådan, og den limer deg til stolen. Faktisk går to timer unna, vel, på to timer, men det føles ikke slik. Tidvis blir sceneskiftene noe vel hurtige, noe som bidrar til at detaljer blir borte og nerven i «spenningsscenene» minker, men actionscenene er gjennomtenkt. Fingeravtrykkene til regissør J.J. Abrams, mannen bak suksess-seriene «Lost» og «Alias», er tydelige.

Fryd for øyet

Vi snakker emosjonelle scener i sakte film, skumle scener uten bakgrunnsmusikk, psykologisk krigføring, dragkamper hit og dit og til og med en klype god gammeldags «Mission Impossible»-humor. Ja, slik vi kjenner den fra tv-serien fra 70-tallet. Det er tydelig at det er en «Mission Impossible»-film man ser: Hemmelige meldinger tilintetgjør seg selv på få strakser, det brukes «agentgadgets» Bond bare kan drømme om. Og skurken, ja hvem er den egentlige skurken?

«Mission Impossible III» er en fryd for øyet, den har kostet et halvt statsbudsjett og det synes.

I tillegg finner du både en Oscar-belønt skuespiller og en genierklært regissør foran og bak kamera, og da bærer man over med Cruise, selv når han nærmest rir inn i solnedgangen.