I dag stemmer Stortinget nei til MDGs miljøreform av oppdrettsnæringen. Dette er nok et eksempel på regjeringens motvilje til å stille miljøkrav til oppdrettsnæringen. Den mørke sannheten er dessverre at vi har laget et system hvor det er lønnsomt med større vekst, uten at vi belønner de delene av næringen som tar grep for å gjøre den bærekraftig.

Vi har foreslått en overgang til lukkede anlegg, merking av laks for å kunne spore rømt fisk, forbedring av trafikklyssystemet, forbud mot dumping av lusemidler og forbud mot bruk av giftig kobberimpregnering. Dessverre tror regjeringen at dette kommer til å gå av seg selv, uten reguleringer.

Problemet er mangelen på insentiver til å drive miljøvennlig. Anlegg med store utslipp, høyt forbruk av gift, høy dødelighet eller mye rømming kan fortsette som før. Trafikklyssystemet som legger grunnlaget for om oppdrettsanlegg skal få lov til å øke produksjonen, omfatter bare lakselus.

De beste oppdretterne klarer å redusere dødelighet, lus og rømming ned mot null, de forsker på og utvikler mer miljøvennlig fôr, de prøver ut lukket teknologi eller de dyrker alger og blåskjell under merdene for å utnytte næringsstoffene bedre, men dette blir de ikke belønnet for.