Oppesne jenter

Dette er altså boka bak filmen, og boka er en svært interessant tegneserie. Man lærer at det er kjipt med hengepupper når man er tretten år.

Enid og Becky er to oppesne jenter i slutten av tenåra. Skolen er ferdig og de skal ut i verden. De lever i en amerikansk småby, en replikk i så måte fra ei av jentene går slik der de rusler rundt og kjeder seg om kvelden: «Å, er det ikke FINT å se to skikkelig støgge folk som er glad i hverandre?»

Vel, jentene raser gjennom en siste bit av et langt vennskap. De skal ut i verden og sannsynligvis bort fra det kjente, som er småbyen.

Dette fikser de dårlig, de er ikke «trent» til det, fordi de hele tida har småting å lære seg opp på. Pervoer i baren, og den like unge og ganske nerdete barndomsvennen de urbant mener bør bli pult, men av hvem av dem?

Eller mystiske skikkelser som satanister og astrologer. Alt er like relevant i deres liv. Og aldri er de enige om noe som helst.

Gjennom åtte veltegnede og godt fortalte kapitler glir Enid og Becky fra hverandre. Barndomsvenner er ikke nødvendigvis venner for livet. Selv om de tror det. Til tross for syresterke replikker og et kynisk blikk på livet, er de glad i hverandre, og de vet ikke hva de skal gjøre med det. De lover hverandre å holde kontakt, men forholdet til Seymor, nerden, sliter dem litt etter litt fra hverandre.

I oppbruddet er det Enid, den provoserende nypønkeren, som drar sin vei fra småbyen til college i enda en småby. Becky blir igjen. Venninneforholdet får en usikker slutt. Det er en melankolsk TS-roman med stor dybde. Samtidig også en tegneserie med dybde i Norge, for er ikke dette landet rett og slett konstruert av bygder og de som vil slippe unna småbyen? Altså forsøk på en konklusjon: Daniel Clowes' «Ghost World» er et lite mesterverk og burde gi inspirasjon til tegnerne i det (altfor ofte) amerikanskstripete Serie-Norge.

No Comprendo Press må få ros for denne økonomisk umulige satsingen. En modig utgivelse. Som burde gjøre norske tegnere modigere...