PÅ SVALBARD:  Leif Ove Andsnes fikk oppfylt Svalbard-drømmen på tampen av et år som har gitt ham Grammy- og Spellemannprisnominasjoner for to ulike album. Neste år feirer han 25-årsjubileum for sin debutkonsert i 1987 med recitalkonsert i Operaen i Bjørvika. FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
PÅ SVALBARD: Leif Ove Andsnes fikk oppfylt Svalbard-drømmen på tampen av et år som har gitt ham Grammy- og Spellemannprisnominasjoner for to ulike album. Neste år feirer han 25-årsjubileum for sin debutkonsert i 1987 med recitalkonsert i Operaen i Bjørvika. FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKERVis mer

Oppfylte polardrømmen

Etter å ha turnert verden på kryss og tvers i snart 25 år, fikk mesterpianist Leif Ove Andsnes endelig innfridd en gammel drøm sist helg: Å oppleve Svalbard.

—Om forventningene ble innfridd? Så absolutt. Jeg har opplevd Svalbard som et fantastisk sted å besøke, sier en oppglødd Leif Ove Andsnes.

Sist søndag spilte han Grieg, Bartók, Chopin og Debussy for over 200 tilhørere i Kulturhuset i Longyearbyen — 10 prosent av befolkningen - og fikk noen dager i polarnatta før kursen ble satt sørover til bl a konserter i Skien onsdag og Nordfjordeid i kveld.

 —Svalbard var enormt spesielt. Det var virkelig bek mørkt hele dagen, jeg følte meg som i en slags permanent tilstand av jetlag. En veldig rar følelse, sier Andsnes og legger til at han syntes naturen var barsk:

-Den var tett på, og bevisstheten om isbjørnene har ført til en annen type hierarki, med isbjørnen øverst, så mennesket.

-Så du isbjørn?

—Nei. Men det at mange gikk med våpen og at burde ha med seg våpen når man skulle bevege seg utenfor bylysene, var med på å gjøre Svalbard-opplevelsen spesiell.

—Du hadde gledet deg lenge til besøket?

—Ja, jeg har en forkjærlighet for eksotiske, nordlige utposter. Jeg har spilt på Grønland og Færøyene og flere ganger på Island, men dette var første gang på Svalbard.

—Hvor kommer den forkjærligheten fra?

—Vet ikke, men jeg har nok en dragning mot nord. Det er deilig med ei uke rundt Middelhavet, men må jeg velge, tar jeg heller ei uke på Kjerringøy. Iallfall på sommeren, men det er veldig fascinerende å være i nord på vinteren også. Lyset og den sterke villskapen i naturen gjør noe voldsomt med meg.

—Det skjer andre ting rundt deg også, som for eksempel grammynominasjon for albumet med Rachmaninov-konsertene 3 og 4. Gratulerer.

Hjertelig latter: —Jeg har bestemt meg for ikke å ta imot gratulasjoner før jeg vinner! Men ellers takk.

—OK, jeg skal ikke nevne Grammy igjen...

SPELLEMANNPRISNOMINERT:  Schumann-trioene.
SPELLEMANNPRISNOMINERT: Schumann-trioene. Vis mer

—Neida-neida, det er veldig hyggelig å bli nominert. Og spesielt hyggelig at Arne Akselberg fikk en grammynominasjon for lyden på akkurat den plata, det er så veldig fortjent.

-...men kan vi ta sjansen på å gratulere med enda en spellemannprisnominasjon, siden du har sju Spellemenn på peishylla fra før av?

-Ja takk, det var fint å bli nominert for Schumann-trioene, det albumet er et gammelt hjertebarn for meg. Christian Tetzlaff (tysk fiolinist, red.anm.) og jeg har ivret for de litt undervurderte klavertrioene siden begynnelsen av 90-tallet, og spilt dem av og til. Da Tanja Tetzlaff (cellist, Christians søster, red. anm.) også ble med, bestemte vi oss for å spille inn denne musikken. EMI hadde ikke noe særllig tro på det kommersielle potensialet, så jeg brukte noe av Gilmoreprisen som jeg fikk i 1998 til å finansiere dobbelt-cd'en.

—«Beethoven» er et annet stikkord for tida. Du har byttet plateselskap, fra EMI til Sony og er i gang med din store «Beethoven Journey» - innstudering, turnering og plateinnspillinger av Beethovens fem klaverkonserter sammen med Mahler Chamber Orchestra i løpet av de tre neste åra. Hvordan går samlivet med den store, døve rebellen?

—Foreløpig går det mest i klaverkonsert nummer en og litt nummer tre. Eneren var ny for meg i sommer, den eneste jeg ikke har spilt før, og jeg er fornøyd med at de konsertene jeg har hatt med den i høst har vært såpass ulike. Jeg har kommet bort i så mange forskjellige dirigenter og situasjoner, de siste par ukene med Manfred Honeck i Pittsburg og Roger Norrington i Montreal, og det ble interessante opplevelser med to vilt forskjellige dirigenter som begge har noe å si. Jeg lærte mye, og det er en del av denne «reisen» — jeg skal jo helst lære noe i jakten på å finne «min» Beethoven.

—Du kommer med Beethoven, Mahler Chamber Orchestra og klaverkonsert nummer en til Festspillene i Bergen til våren?

 —Ja., vi gjør en turné med konserter i Italia, Dresden, Praha, der begge konsertene blir tatt opp, og så Bergen.

—Plateopptak mens verket er turnévarmt?

—Ja, skal man ta opp et verk med et orkester, bør man ha spilt det på konsert, og på slutten av en turné er vi forhåpentligvis på vårt beste. Sagt på en annen måte: Hvis vi ikke kan verket når vi kommer til Bergen, har vi et problem.

—Da har Sony et problem også. Er du fornøyd med tilværelsen på nytt selskap så langt?

—Foreløpig har jeg en veldig liten tilværelse der, vi er i planleggingsfasen. Men de har vært aktive i å hjelpe til med en ny webside som kommer på nyåret, og med nettløsningen på denne «Beethoven Journey», som blir en del av websiden.

—Du blir å høre ytterligere et par ganger i Norge på nyåret?

—Ja, jeg skal ut på recitalturné i USA og Europa, og den går innom Kilden i Kristiansand 4. februar og Operaen i Oslo 25. mars. Tro det eller ei, men i april er det 25 år siden jeg debuterte som pianist i Universitetets Aula, så operakonserten blir et slags kvartårhundrejubileum for Oslo-debuten. Jeg kommer til å spille noen nye innstuderinger, men også noen stykker som jeg gjorde i 1987, så om det ikke blir en rein «down memory lane»-konsert, blir det iallfall en snev av det

GRAMMYNOMINERT: Rakhmaninov-konserter.
GRAMMYNOMINERT: Rakhmaninov-konserter. Vis mer