Alle økonomiske piler peker i riktig retning. Vi har råd til å opprettholde og styrke velferden i landet. Den globale økonomien bringer imidlertid med seg nye utfordringer og muligheter. Oppgangstid er tiden for å legge strategien for hvordan Norge skal opprettholde sin posisjon i årene fremover, uten at det går på bekostning av fattigere lands vekst og fremgang.

Norge står overfor store utfordringer som fordrer gode politiske svar. Til tross for oppgangstider, står 750.000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidsmarkedet. 400.000 voksne nordmenn mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det norske arbeidslivet er ikke brutalt; undersøkelser understreker at vi som har jobb aldri har trivdes bedre. Det norske samfunn oppleves derimot som brutalt for de mange som egentlig vil bidra, men ikke finner en plass fordi de mangler kompetanse eller er blitt arbeidsudyktig i forhold til de jobbene som finnes. Dette er baksiden av den nordiske modellen.

Det store klasseskillet i Norge går ikke mellom lavtlønnede og høytlønnede, men mellom dem som er i jobb og dem som står utenfor. I en tid der Norge mangler arbeidskraft er det uholdbart at 1 av 4 i arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet. Det er påfallende at så mye av den politiske debatten dreier seg om forholdene for dem som er innenfor arbeidsmarkedet, når den burde handle om hvordan vi skal få flere tilbake i jobb. Arbeidsledighetstallene i Norge er historisk lave, men tallene forteller lite om den reelle arbeidsledigheten. Mange av dem som står utenfor har ikke fått en ny sjanse til å komme tilbake, yte og bety noe for andre. Det er en kostnad for samfunnet, men først og fremst en tragedie for alle som vil delta, men som ikke får muligheten.