Oppgave 1: Dikt om bevegelse

Nedenfor finner du fire dikt som alle handler om det å være i bevegelse. Forklar hvilke virkemidler som blir brukt i diktene og hvordan de fungerer. Hvordan kommer temaet bevegelse fram i disse diktene?

  • Tarjei Vesaas (1897-1970): «Vise», frå «Kjeldene», 1946.
  • Olav H. Hauge (1908-1994): «Du var vinden», fra «Dropar i austavind», 1966.
  • Lars Saabye Christensen (1953-): «Det barn du var skal du aldri bli», fra «Jaktmarker», 1979.
  • Karin Boye (1900-1941): «I rörelse», fra «Hardarna», 1927,

    «Natasha»s besvarelse



    Oppgave 1

    Diktene «Vise», «Du var vinden», «Det barn du var skal du aldri bli» og «I rørelse» handler om å være i bevegelse. Nå skal jeg analysere diktene og forklare hvordan temaet «bevegelse kommer fram i dem.

    Diktet «Vise» er tatt fra diktsamlingen «Kjeldene» og er skrevet av Tarjei Vesaas. Diktet handler om kjærlighet, død og hvordan alt tar slutt en dag.I første tre strofer skriver Vesaas om kjærligheten mellom personene. I første strofe skriver dikteren: «Der skar vi to namn i raude ved.» Et tre har høy levealder, dvs at personenes kjærlighet for hverandre vil vare evig, og at de er nyforelsket. I andre strofe, verselinje tre, står det at personene skriver sine navn med kol på veggen. Koleskrift har ikke like lang varighet som tre, så det forklarer meg at paret ikke er nyforelsket lenger.I tredje strofe skriver personene sine navn på is. «Vi skrev to namn der utpå med kalde skeisejønn.» Is smelter jo fort, så her sier dikteren at kjærlighetshistorien deres snart tar slutt.I siste strofe innfører Vesaas sorg. «Eit einsleg namn er hoggi der,» forklarer at en av personene er død. Det blir skrevet navn på gravstein og stein varer også evig.

    Dikteren bruker de fire årstidene som et symbol på livets stadier. «Vår» i første strofe, symboliserer nyforelskelse og glede. «Sommerkvelden» i andre strofe symboliserer kjærligheten mellom personene. Når dikteren nevner kulde, is og vinter i de to siste strofene vet jeg, som leser, at det er sorg og tristhet.

    Diktet «Vise» består av fire strofer med fire verselinjer i hver. Det er en fast diktrytme der siste ord i andre og fjerde linje rimer. Jeg finner også en allusjon i siste strofe: «Om vinteren kom i lunden.» Det er en allusjon for gravlund. I første strofe skriver Vesaas «raude ved.» Rødt symboliserer kjærlighet.Dette diktet handler om å være i bevegelse fordi det understreker livets gang og hvordan kjærligheten utvikler seg. Årstidene er som livets stadier og diktet handler om hvordan alt en dag tar slutt når en nær person dør. Her blir livet sett på som en bevegelse fra liv til kjærlighet og fra kjærlighet til død. Tiden går videre og ting forandres.

    Diktet «Du var vinden» er tatt fra diktsamlingen «Dropar i austavind» og er skrevet av Olav Hauge. Diktet handler om kjærlighet som endrer framtidsplanene i det den erfares.

    «Du var vinden» består bare av èn strofe og er skrevet i personlig form. Ordene «Eg» og «Du» blir tatt i bruk for å skape nærhet og personlig engasjement hos leseren. Teksten består av mange bilder og symboler som er illustrerende og lette å forstå. «Båt» blir brukt som en metafor for et ensomt menneske i den store verden, akkurat som en liten båt på et stort og dypt hav. Båten blir ført i forskjellige retninger av bølger og vind, akkurat som et menneske blir av samfunnet. «Vind» er et symbol for kjærlighet eller kvinnen som dikteren er villig til å ofre alt for. Denne kvinnen er kraften dikteren trenger for å komme gjennom livet, akkurat som vinden er båtens drivkraft. Dessuten er båten et fremkomstmiddel som fører oss til et sted. Diktet er i tillegg modernistisk, dvs uten noe fast rim- og rytmemønster. Dikteren skriver: «Var det den leidi eg skulle.» Det forteller at personen ikke har noen bestemte planer og han vil heller ikke forandre tilværelsen. Dessuten hyller dikteren kvinnen ved å si: «Når ein har slik vind.»

    Dette diktet handler også om livets bevegelser og valg en tar. Hovedpersonen vil ikke forandre tilværelsen fordi han er fornøyd som han er. Dette sies her: «Kven spør etter leidi.» Diktet er om ønsket om å finne den rette og å ha èn å støtte seg til. Diktet forteller at livet ikke nødvendigvis blir bedre av å ta andre valg. Slik er livets gang og man burde være fornøyd.

    Diktet «Det barn du var skal du aldri bli» er skrevet av Lars Saabye Christensen og er hentet fra diktsamlingen «Jaktmarker.» Diktet handler om det å være barn og oppleve ting og det å si farvel til barndommen.

    Diktet består av fire strofer med ulike verslinjer. Det er et modernistisk dikt, dvs det er uten fast rim og rytme. Jeg finner bokstavrim i strofe èn, verselinje tre «De Drømmer som formet Deg,» som også er en allitterasjon. «Det barn du var, skal du aldri bli» blir ofte gjentatt for å få leseren til å forstå at det er deg dette angår. Dette skaper nærhet til leseren. Symbolene «vann» og «blomstertapet» brukes i strofe to. Dette symboliserer et barns liv.

    Det er også mange bilder som dikteren har tatt i bruk. «Grønn sol og grønne slanger» er et eksempel på det. Det symboliserer et barns fargerike oppfatning av verden. Gul er ofte en farge for varme og vakre kjensler. Jeg finner også en besjeling/personifisering i både første og tredje strofe: «De drømmer som formet deg,» «De bilder som formet sommernatten» og «Lek og latter som fulgte deg inn i søvnen.» Her blir drøm, bilde, lek og latter gitt liv. Dette øker muligheten for assosiering og setter leserens fantasi i sving. Bildene og skildringene skaper en mild og drømmende stemning. Den som taler i diktet er ikke barn, men ordbruken får leseren til å tenke tilbake i tid. Disse bildene levendegjør teksten og gir et rolig lesetempo som passer til innholdet.

    Diktet handler om livets bevegelser der forandringer er sentralt, men det er ikke alltid lett å akseptere det nye. For mange kan det være vanskelig å si farvel til barndommen, da angst og bekymringer ikke fantes. Diktet tar også opp det å ønske seg noe uoppnåelig og det å aldri gi opp drømmen. Dikteren skriver: «Du har lagt noe bak deg, du har mistet noe du holdt av.» Dette forklarer meg at årene har gått og at man må se optimistisk på framtiden. Diktet har en dyster stemning fordi livet går videre og barndommen kommer aldri tilbake igjen. I siste strofe står det: «Den du er, vil du snart glemme.» Her sies det at nåtida også vil forandres fordi ingen supermakt i verden kan stanse tid eller hindre livet i å gå videre. Livet er i bevegelse hele tida. Du blir født, du kommer inn i barndom, du blir voksen og før du vet ordet av det, er du gammel. Og hele historien ender med at du dør. Slik er livets gang.

    Diktet «I rørelse» er også et dikt som handler om bevegelse. Diktet er skrevet av Karin Boye og ble utgitt i 1927.

    Dette diktet handler om tidas bevegelser og at dagene går fort forbi. Karin Boye skriver at dagen er fylt med hastverk, men om nettene hviler alle sjeler i fred (strofe to). Siste strofe forklarer at den store verdens eventyr er uendelig. Det er en ny morgen hver dag og slik reiser vi i gjennom tid. «I rørelse» betyr dessuten «I bevegelse.» Diktet består av tre strofer, men med ulikt antall verselinjer. Boye har tatt i bruk parrim, der to og to ord rimer på hverandre. «Den» og «dagen» blir gjentatt i første strofe. Det er dessuten bokstavrim eller en allitterasjon i strofe èn, verselinje tre og fire: «Nog finnes det mål och mening i vår ferd, men det er vagen som er modan vard.» Diktet har en fast rytme og bruker et ganske vanskelig språk.

    Jeg personlig synes disse diktene er fantastiske. De treffer meg rett i hjertet fordi jeg føler at de angår nettopp meg. Hadde jeg hatt makta over tida og livet mitt, hadde jeg forandret alt og gjort meg til et perfekt menneske. Iblant får jeg lyst til å stanse tida fordi jeg er redd for å gå videre. Andre ganger går tida så sakte for meg at jeg ønsker at livet mitt skal hoppe over tid, men slikt er ikke mulig. Man må leve livet, for en dag er alt slutt. Da sitter man ikke igjen med noe. Derfor er det viktig å verdsette hvert eneste minutt man får oppleve. Man har mange valg i livet og ofte kan det være vanskelig å prioritere mellom dem. Likevel er det viktigst å være fornøyd med tilværelsen sin og akseptere forandringene. Livet og tida henger sammen og begge er i bevegelse, men det er slett ikke enkelt å si farvel til fortida…

    «Natasha»

    Intervju med «Natasha»: - Dikt handler om livet



    - Hvordan liker du å skrive stil, Natasha?
    - Bra. Jeg får uttrykt tanker jeg ellers ikke sier. Det er mye personlig i denne stilen, spesielt mot slutten. Jeg er nokså tilbakeholdende som person.

    - Hva slags stiler liker du å skrive?

    - Jeg liker å skrive om dikt fordi de handler om livet.

    - Men de som har skrevet disse diktene er jo 30-40 år eldre enn deg?

    - De handler ikke om 50-åringer, de handler om å forandre seg, møte nye ting, nye mennesker. jeg er ikke barn lenger. Jeg er ungdom. Og tida går fort.
    - Hvordan har du jobbet med denne stilen?
    - Først leste jeg heftet, så skrev jeg ned tankene jeg fikk. Om kvelden møtte jeg ei venninne som jeg prata med om hva diktene kunne handle om. Til sist så jeg etter hvilke virkemidler forfatterne hadde brukt.

    • Test deg selv! Hvor god karakter tror du denne stilen fikk? Har «Natasha» norsk som 1. språk? Ta testen!