Oppgjør med nasjonalismen

Er det typisk norsk å være god? Ikke hvis vi skal tro Ernst Gellner, som hevder at nasjonalisme er et moderne tankefenomen. Kanskje er ideen om Norge rett og slett en teori med sjåvinistiske undertoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Begrepet «nasjonalisme» er i ferd med å komme i miskreditt, og brukes stadig oftere for å betegne ekskluderende og selvgode tendenser. Norske særtrekk som Lillehammer-OL. EU-kampen og Fremskrittspartiets siste valgseier har likevel vist at nasjonale tilbøyeligheter gir seg tydelige utslag, også i en postmoderne og fragmentert verden. Kanskje særlig der, forresten - når overnasjonale og regionale krefter brytes mot hverandre. Den globale landsbyen står i ferd med å bli virkelighet, samtidig som borgerkriger og krav om lokalt selvstyre viser at grensenes tid neppe er over. Nasjonal renhet er uansett en illusjon, og enkelte ser denne innsikten som en klar befrielse.

Vår skjebne

«Nasjonalisme er en doktrine som ble oppfunnet i Europa i begynnelsen av det nittende århundret.» Denne setningen, hentet fra Elie Kedouries bok «Nationalism» fra 1960, blir av mange i dag betraktet som selve nasjonalismens essens, eller snarere mangel på sådan, i en tid da selve dens legitimitet står for fall. Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Cambridge, Ernst Gellner, fullførte før sin død i 1995 en liten bok med samme tittel, nå oversatt til norsk, der han i forlengelsen av Kedouries definisjon utdyper sitt syn på denne måten: «...Nasjonalismen er ikke universell. Den er heller ikke en vilkårlig og tilfeldig frukt av ubeskjeftigede penner og godtroende lesere. Den er den nødvendige konsekvens av (...) bestemte sosiale forutsetninger, og disse forutsetningene - som også er utbredte, grunnleggende og gjennomtrengende - er tilfeldigvis våre forutsetninger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer