ANNERLEDES USA: Donald Trump har leflet med tanken om et mindre intervensjonistisk USA, og et USA som inntar en annen linje overfor Russland, skriver artikkelforfatteren. Her er han på Trump International Golf Club i New Jersey i helga. Foto: Peter Foley / CNP / NTB Scanpix
ANNERLEDES USA: Donald Trump har leflet med tanken om et mindre intervensjonistisk USA, og et USA som inntar en annen linje overfor Russland, skriver artikkelforfatteren. Her er han på Trump International Golf Club i New Jersey i helga. Foto: Peter Foley / CNP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: USA-valg 2016

Oppgjøret med skråsikkerheten kan ikke bare gjelde valganalytikere

«En åpnere debatt» er kanskje et blodfattig krav å komme med etter et valg som har skremt vettet av store deler av offentligheten. 

Meninger

Er det noe valget av Donald Trump som USAs neste president åpenbart minner oss om, så er det at spådommene vi ofte foretar om framtida er av svært begrenset verdi. Kartet kan tegnes om på nytt. Det er det vi vet – trass i at det finnes en rekke skråsikre argumenter som blir presentert nå, både for hvor katastrofalt det kan være og hvordan en Trump-administrasjon kan overraske positivt.

NORGES FREDSRÅD Hedda Langenyr.: 
NORGES FREDSRÅD Hedda Langenyr.:  Vis mer

Trump har leflet med tanken om et mindre intervensjonistisk USA, og et USA som inntar en annen linje overfor Russland. På den andre siden luftes tanken om John Bolton, en profilert hauk fra George W. Bush-æraen, som utenriksminister – en type som på ingen måte er villig til å kjøpslå om USAs dominans, verken i Midtøsten eller overfor Russland.

Trump har sådd tvil om USAs forhold til Nato i valgkampen gjennom stadige påminnelser om at USA ikke har råd til å være en garantist for alliansens sikkerhet – han har sågar antydet at Nato er utdatert i dagens verdensbilde. Men når Barack Obama legger ut på sin «avskjedsturné» i Europa, gjør han det med en garanti om at den neste presidenten har en forståelse av Natos posisjon som er på linje med tidligere administrasjoner.

Når det kommer til atomvåpen har han sagt så mye forskjellig og så lite konkret at det finnes kimer til alt fra dyp, eksistensiell frykt til håp om at gamle knuter kan løses opp i den kommende presidentens uttalelser.

Hvis vi beveger oss til USAs rolle på klimafeltet, vet vi ikke hva som vil skje om den kommende administrasjonen gjør som den har varslet og på sikt trekker seg ut av Parisavtalen, samt reverserer miljøgrep på hjemmebane. Da vil vi kanskje for første gang ha en situasjon hvor Kina er den ubestridte globale lederen på et politisk felt som krever internasjonale løsninger. Dét er også nytt, og vil prege måten vi ser på verdensordenen.

Men usikkerhetene knyttet til USAs rolle som global aktør og Nato-garantist har vært der lenge. Når Norge for eksempel har valgt å knytte seg tettere og tettere opp mot USA i planleggingen av vårt forsvar, har det da også møtt motstand fra folk som oss, som har minnet om den manglende klokskapen i dette.

Konsensusen mellom Høyre og Arbeiderpartiet har likevel vært så stor, og så lammende, at vi har endt opp med to debatter om disse tingene – en stillestående og offisiell en og en svær bakgård hvor alt fra de mildt annerledestenkende til de mildt sagt alternative synspunktene har florert. Og, for hva det er verdt – det er faktisk ingen tvil om hvilke av disse debattarenaene som i størst grad har vært i stand til å spå hendelser som Brexit og valget av Trump gjennom dette året.

Det ser vi i Norges Fredsråd med bekymring på. «En åpnere debatt» er kanskje et blodfattig krav å komme med etter et valg som har skremt vettet av store deler av offentligheten. Men oppgjøret med skråsikkerheten kan ikke bare gjelde valganalytikere. Det bør også for eksempel gjelde en norsk forsvarspolitisk offentlighet som klarte å hale i land en langtidsplan for forsvaret som i større grad enn noensinne bandt oss til Nato-masta – kvelden før det ble valgt en ny president som ikke har vært klar på om han i det hele tatt er interessert i å ta roret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook