Oppgjørets time

Kulturløftet blir nærmest framstilt som en flopp. Det er på grensa til historieforfalskning.

Under press: Det kryper mot valg og dermd også oppsummering av de rødgrønnes politikk. Kulturløftet har kommet under press. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Under press: Det kryper mot valg og dermd også oppsummering av de rødgrønnes politikk. Kulturløftet har kommet under press. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Kommentar

Her i Dagbladet har vi den siste tida kjørt en serie om kulturpolitikk, der vi blant annet har drøftet om kulturløftet har vært vellykket. Kulturforsker Georg Arnestad spør retorisk: Vi har fått mer, men har vi fått bedre kultur? Han lener seg tungt på det regjeringsnedsatte Enger-utvalgets rapport om kulturløftet, der han selv har levert noe av grunnlagsmaterialet - og peker på at biblioteksatsingen ikke har vært vellykket, heller ikke kulturarbeidet for barn og unge. Dette, og at mye av kulturmidlene har gått til bygninger og annet, ikke direkte til kunstnere, er blitt stående som den viktigste kritikken.

På toppen kom en SSB-statistikk, som viste at det har vært en nedgang i nordmenns kulturbruk - særlig hos unge. Problemet med den statistikken er at den bare måler det tradisjonelle kulturbruket, og ikke tar opp i seg en grunnleggende strukturell utvikling: økningen i digitalt kulturkonsum, som spill, musikk- og filmstrømming. Likevel har det blitt brukt som nok et argument om at kulturløftet ikke har levd opp til forventningene.

Kan dette virkelig stemme? Her er tallene: Kulturbudsjettet er doblet siden 2005, og er nå nær én prosent av statsbudsjettet. Det bevilges 900 millioner kroner mer til scenekunst, 603 millioner mer til musikk, 220 millioner mer til visuell kunst, over en dobling av filmstøtten - til 631 millioner i 2013, og dobling av besøkstallet på norske filmer. Det er barnefilmene som står for de største publikumssuksessene, men norsk film har fått et fotfeste internasjonalt med Golden Globe og Oscar-nominasjoner, og stadig nye oppdrag for norske regissører utenlands.

På musikkområdet har festivalstøtten økt med nesten 20 millioner, til 42 millioner. Det har vært med på å legge grunnlaget for økt publikumsoppslutning, og er nå kanskje den bredeste formen for kulturopplevelse i landet - med sterk oppslutning både høyt og lavt. Så folkelig at selv Skaugum fikk sin lokale variant.

Pengene ser altså ikke ut til å ha blitt sløst helt bort, heller ikke i institusjonene. I siste nummer av Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift imøtegår teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret påstanden om byråkratisering. Han hevder at det nettopp er mangelen på ikke-kunstneriske ansatte som er det største hinderet for større kunstnerisk produksjon ved teatrene.

Noe av essensen i kritikken fra Enger-utvalget er at kulturløftet ikke har blitt fulgt opp på kommunenivå. Der ligger ansvaret for folkebibliotekene og kulturskolene. Staten er rik, kommunene er fattige - og kulturpolitikk er en luksusvare. Det ser vi i kriserammede europeiske land der kultursektoren rammes av brutale kutt. Øremerkede midler til kommunene er en vond medisin. Da er det bedre å følge malen til musikkbingeordningen - der kommuner som ønsker øvingslokaler kan stille en grunnfinansiering, og utløse rause, statlige bidrag. Kanskje må departementet henge ut flere slike gulrøtter, for eksempel for å øke finansieringen til folkebibliotekene.

Alternativet kan selvsagt være å gjøre som markante stemmer på høyresiden har foreslått, sist ved Minervas Kristian Meisingset: å la bibliotekene få hvile i fred.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.