Oppgjørets time

- Tre romaner til, så er det slutt. Forfatter Dag Solstad har erkjent at han står foran sin siste fase i livet og tok et kraftig oppgjør med seg selv under litteraturfestivalen på Lillehammer.

Solstad skulle egentlig holde et foredrag om makt, som er tema for årets litteraturfestival, da han tok ordet onsdag. Men det ville han ikke snakke om. Solstad ville snakke om romanen. Og det faktum at han om to måneder fyller 60 år. De to tingene henger sammen, synes han.

- Jeg står foran siste fase. Nøkternt sett kan jeg ikke regne med å skrive romaner i mer enn ti år til. Det betyr tre romaner til, hvis lykken står meg bi. Så er det jamnt slutt. Det er disse, mine tre siste romaner, jeg vil snakke om. Mitt forhold til min nye uskrevne roman. Siste fase i mitt livsprosjekt.

Noen eldre damer på første rad sukker og nikker gjenkjennende med hodene.«Roman 1987» som han i 1989 fikk Nordisk Råds litteraturpris for, «Genanse og verdighet» og «Professor Andersens natt»

Solstad tar sats. Det er nå foredraget for alvor begynner. For ham.

- Livserfaring er en noe oppskrytt verdi. Og den er irrelevant når det gjelder å skape kunst. Jeg skal selvsagt ikke kimse av mine erfaringer med å skrive romaner, men erfaringene innebærer en større fare enn fordel. Livserfaring kan medføre en uutholdelig selvgodhet.

Jeg er ikke lærd. Det er et problem. En mangel. Alt man har å si, burde man ha sagt for 20 år siden. Jeg frykter det patetiske, og stiller svekket ved starten på min siste fase. Romankunstens mulige magi er min eneste mulighet.

Solstad tar en stor slurk vann.

- Så dypt har jeg sunket, at jeg tar i bruk ordet magi.

Voksende tvil

- En fiktiv fortelling lar seg ikke gjenfortelle. Fortellingen finnes bare i romanen. Utydelig som en anelse. Den forsvinner og dukker opp igjen. Det er fortellingen både forfatteren og leseren jakter på. En gjenfortelling forfalsker og forflater. Gjenfortellingen har intet å gjøre med den opprinnelige fortellingen - som bare finnes i romaner. Jeg kan ikke fortelle historier, men jeg skriver fortellinger som ikke kan gjenfortelles. Det er romanens utgangspunkt. Hadde jeg ikke kunnet si det, hadde jeg ikke kunnet fortsette som forfatter. På grunn av mitt utgangspunkt kan jeg utrette litterære mirakler. Jeg tør å si det fordi jeg vet det.

Solstad har vært det han kaller lykkelig innfanget i ti år. Før det hadde han skiftet ham mange ganger. Det var uproblematisk. Nå opplever han en voksende tvil.

- Hvorfor kan jeg ikke skrive annerledes nå? Noe helt annet, hva som helst, bare det er noe helt annet. Det er så mye annet jeg skulle ha prøvd meg på litterært. Det er alvor nå. Skal jeg noen gang skrive noe annet, må jeg gjøre det med min neste roman. Hvis ikke, vil jeg føle et savn. Jeg er kort sagt svært usikker. Jeg har problemer med å forlate åstedet.

Trenger jeg nye begreper for det jeg har holdt på med i de siste ti år? En finstilling eller en total endring?

Solstad avslutter sitt foredrag spørrende:

- Er jeg fanget inn eller innhentet av skjebnen?

Ingen ungdomsdyrker

Når Dagbladet treffer Solstad etter foredraget, vil han gjerne slå av en prat, men ikke snakke om foredraget. Det orker han ikke. Det tar på å være såpass personlig. Etter en liten hvil og en whisky forteller han om den nær forestående 60-årsdagen.

- Det er mer populært å markere 50-årsdager, men jeg vil gjerne markere min 60-årsdag, sier Solstad og legger til at han absolutt føler seg som 60 år.

- Jeg har aldri vært noen ungdomsdyrker.

- Skriver du på en ny roman?

- Nei, men jeg har begynt å notere. På kafé, nesten hver dag. Jeg fant ut at jeg hadde notert nesten alle punktene jeg har brukt i dette foredraget 17. og 18. april. «En totalt mislykket arbeidsdag. Noe så platt,» hadde jeg skrevet i notatene. Solstad ler godt og myser mot kveldssola.

- Det er fint vær her i Norge.

«Hytte» i Berlin

Han har nettopp kommet til Norge fra Berlin og skal bare være hjemme ei uke før han reiser tilbake.

- Vi leier ei «hytte» i Berlin, og er ofte på hytta. Det er nødvendig å være ute i naturen, det er derfor folk har hytter. Storbyen er min natur.

- Ser Norge annerledes ut fra Berlin?

- Nei, nei, nei. Jeg ser ikke Norge i det hele tatt, jeg.

- Foredraget ditt kan tolkes både humoristisk, litt trist og ironisk. Ei bok som kommer i forbindelse med din 60-årsdag har tittelen «Jeg er ikke ironisk». Hva synes du om at folk ofte snakker om ironi i forbindelse med romanene dine?

- Jeg er ikke så opptatt av hva folk mener om tingene mine. Men jeg er ingen ironiker, i folkelig betydning. Jeg mener det jeg sier helt bokstavelig.

- Er du fornøyd med å gå inn i det du kaller siste fase?

- Neei... Jeg konstaterer det.

FANGET AV SKJEBNEN? Dag Solstad fyller snart seksti og tenker sitt. I full offentlighet. - Det er alvor nå. Skal jeg noen gang skrive noe annet, må jeg gjøre det med min neste roman.Foto: OLA SÆTHER