Oppgjørets time

Røde Khmer var en kommunistisk-stalinistisk bevegelse som tok mål av seg å realisere det klasseløse agrarsamfunn i Kambodsja. Dette diabolske utopia fikk navnet Demokratisk Kampuchea og eksisterte i dagens Kambodsja mellom 17. april 1975 og 6. januar 1979. Røde Khmers mål var å returnere til «år null» – alt med forbindelser til tidligere tiders tenkning skulle utslettes. Tortur og eliminering av etniske minoriteter, intellektuelle og alle andre som regimets paranoide ledere mistenkte for å motarbeide revolusjonen, var nødvendige skritt på veien mot himmelriket. Forsiktige estimater tilsier at omtrent 1,7 millioner mennesker omkom som et direkte resultat av Røde Khmers politikk. Som Peter Fröberg Idling skriver i sin intelligente bok «Pol Pots leende», tilsvarer det seks tsunamikatastrofer. Det var en tragedie av gruoppvekkende dimensjoner.

I 2003 ble det inngått en avtale mellom FN og Kambodsjas regjering om å etablere et tribunal for å straffeforfølge de ansvarlige for forbrytelsene i Demokratisk Kampuchea. Etter tidvis kompliserte forhandlinger ble the Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia (ECCC) etablert i 2004. ECCC kan best karakteriseres som et internasjonalisert kambodsjansk tribunal: Halvparten av tribunalets stab er kambodsjanske, men ingen avgjørelser kan avsies uten at minst én internasjonal dommer har sagt seg enig. På den måten har en forsikret seg om at internasjonale rettsstandarder respekteres, samtidig som hensynene til kambodsjansk suverenitet og eierskap til rettsprosessen blir ivaretatt.

Domstolen kan påtale «overordnede ledere» og «de mest ansvarlige» for visse utvalgte forbrytelser begått på kambodsjansk territorium i perioden 1975 til 1979. Røde Khmers ubestridte leder, den herostratisk berømte Pol Pot, døde i 1998 og unnslapp dermed noe rettsoppgjør. Av Pol Pots støttespillere er foreløpig fem personer pågrepet: Nuon Chea, nummer to i rekken etter Pol Pot og av mange ansett som Røde Khmers sjefideolog, Ieng Tirith, Ieng Sary og Khieu Samphan, henholdsvis sosial-, utenriks- og statsminister i Demokratisk Kampuchea, samt Kang Kek Ieu eller «Duch», lederen av torturkammeret Tuol Sleng der bare syv av anslagsvis 16000 mennesker unnslapp i live. Samtlige tiltalte er for tiden varetektsfengslet i påvente av at sakene mot dem skal begynne.

De tiltalte vil ikke benekte at det i Demokratisk Kampuchea ble begått overgrep og drap, men vil hevde at de verken tok del i dette eller ante at slike ugjerninger fant sted. Etterforskernes hovedutfordring ligger derfor i å påvise en tilstrekkelig klar forbindelse mellom forbrytelsene og de tiltalte. Ettersom det dreier seg om handlinger som ligger et kvart århundre tilbake i tid, er det ingen enkel oppgave.

Domstolens økonomiske situasjon er heller ikke uproblematisk. Tribunalet var opprinnelig forventet å avslutte sitt arbeid innen 2009, og hele prosessen var beregnet å koste om lag 280 millioner kroner. Nå er rettssakene estimert å vare til 2011, og domstolen har følgelig bedt om ytterligere 570 millioner kroner. Primært grunnet mistanke om korrupsjon blant kambodsjanerne i tribunalet har imidlertid en rekke stater vært tilbakeholdne med å gi domstolen penger. Norge har på sin side allerede bidratt med 5 millioner kroner, men har ennå ikke tatt stilling til om ytterligere midler skal bevilges.

I tillegg eldes de tiltalte raskt. Bortsett fra Duch (66) er samtlige av de pågrepne mellom 75 og 83 år gamle. Foruten å måtte håndtere et komplisert rettslig bilde med svært begrensede ressurser, fører domstolen dermed også en kamp mot klokken.

Tribunalet har i norske medier gjerne blitt omtalt som «folkemordstribunalet». Det er en uheldig betegnelse. Rettslig sett må en handling være begått i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, visse distinkte befolkningsgrupper, for å kunne betegnes som folkemorderisk. I Pol Pots Kambodsja var det i all hovedsak etniske kambodsjanere som tok livet av hverandre. Dermed er det slettes ikke sikkert at tribunalet vil kunne dømme noen for folkemord. I stedet er det trolig forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser som vil være de mest aktuelle straffekategorier.

Røde Khmer-regimets endelikt kom da det ble fordrevet fra hovedstaden Phnom Penh av sovjetiskstøttede Vietnam i 1979, og et nytt kommuniststyre ble etablert i Kambodsja. Den kalde krigens logikk tillot imidlertid ikke Vesten å anerkjenne det nye regimet, som ble ansett for å være politisk styrt fra Kreml. Resultatet ble at Røde Khmer som en del av en ikke-kommunistisk koalisjon, beholdt Kambodsjas plass i FN fram til 1991. Noe rettsoppgjør mot Røde Khmer før den kalde krigens opphør var dermed utelukket. Seinere har borgerkrig og nasjonal uro samt uenighet knyttet til tribunalets mandat og finansiering, bidratt til at noe rettsoppgjør ikke har kommet i stand før nå.

Det kan virke meningsløst å skulle innlede en rettsprosess etter så mange år. Gamle sår vil kunne gjenåpnes hos et allerede hardt prøvet folk. Fred basert på fornektelse og distraksjon er imidlertid ingen bærekraftig fred. Det har aldri vært gjort noe systematisk forsøk på å dokumentere hva som skjedde i Kambodsja mellom 1975 og 1979. Dette til tross for at forbrytelsene begått i denne epoken fortsatt lever videre gjennom milliontalls kambodsjanere som opplevde Pol Pots redselsregime på kroppen. Et rettsoppgjør basert på internasjonale rettsstandarder vil kunne danne grunnlaget for en helt nødvendig kollektiv kambodsjansk forståelse av hva som skjedde i Demokratisk Kampuchea. På sikt vil dette kunne legge grunnen for varig forsoning og fred i Kambodsja.

Tribunalet gir Røde Khmers ofre anledning til å delta aktivt i rettsprossen, og tusentalls kambodsjanere har allerede meldt seg på. Tv- og radiosendingene fra tribunalet følges av stadig flere, og kambodsjanske aviser er fulle av omtale om de forestående rettssakene. Kambodsjanerne følger altså nøye med på domstolens arbeid. Verdenssamfunnet bør gjøre det samme, når lederne for et av historiens mest brutale regimer nå endelig bringes for retten.

Kronikkforfatteren jobbet i perioden september 2007 til april 2008 som FN-praktikant ved påtalemyndigheten i tribunalet i Kambodsja.