Oppgulp fra fortida

FILM: På begynnelsen av nittitallet var «The X-files» større enn rock, Jesus og Airwalks til sammen. TV-serien gjorde TV2 hipt, fikk kvisete tenåringer til å ikle seg T-skjorter med «The Truth Is Out There» og førte til at samtalene på Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg plutselig dreide seg om statlig konspirasjon, Area 51 og grønne menn. Alle hadde snart sett en UFO. De tøffeste gutta i klassen blei redde for mørk skau. Og Gry Jannicke Jarlum hevdet hun hadde blitt bortført av broren til E.T.

På den andre siden av dammen satte serien seerrekorder, vant en Emmy-pris og gjorde David Duchovny og Gillian Anderson til superstjerner. Ukebladene her hjemme var fylt med spekulasjoner om hvorvidt de egentlig var kjærester og om de ikke snart skulle ha sex. Om ikke annet, så i hvert fall i serien?

Forfall

Slik gikk no dagan, og åra og «The X-files» holdt det gående gjennom store deler av nittitallet. Med det skapte Chris Carter en av de lengstlevende og best sette science fiction-serier gjennom tidene. Han maktet etter hvert også å koke suppe på en nokså tynn spiker. Eventuelt fryktelig mye kål. Noe som resulterte i at serien, som i begynnelsen baserte handlingen på mytiske «uforklarlige fenomener», led et tarvelig forfall og utviklet seg til en parodi på seg selv. Rett før det gikk virkelig i dass maktet Carter likevel å produsere filmen «The X-files» (1998), og tjente med det enda noen grunker på de to FBI-agentene – tvileren og den troende – og deres søken etter sannhet.

Synsk prest

Nå, seks år etter serien ble tatt av lufta, er antakelig Carters lommebok tom. For det er dessverre ikke Det gode manus som har fått produsenten og regissøren til å gjenåpne X-filene.

Handlingen utspiller seg kanskje fem år etter sist vi traff Mulder og Scully. Sistnevnte har lagt skiltet på hylla og arbeider som lege, mens Mulder har latt skjegget gro og gravd seg ned i sin egen tristesse. Det er tungt å være den eneste som veit «at det finnes noe der ute». Heldigvis, i hvert fall for ham, er en ung agent blitt bortført. En synsk prest med hang etter smågutter får visjoner fra Gud, og Mulder blir headhuntet for en siste smugtitt inn i arkivene. Herfra er det typisk «X-files». Typisk «X-files» slik vi kjenner serien fra den gang Chris Carter virkelig hadde gått tom for ideer. Hørte vi flaut og meningsløst?