Opphøyd pasjon

Fornyet suksess for norsk «Matteuspasjon».

Helt siden urframføringen for ti år siden har «Matteuspasjonen» av Trond Kverno hatt ry på seg for å være en av de betydeligste kirkemusikalske komposisjoner i Norge i nyere tid. I går kveld ble den framført på ny, i regi av Oslo Kirkemusikkfestival.

Også denne gang var det Oslo Domkor under Terje Kvam som bar verket fram, i tillegg til de to solistiske vokalkvintettene, med ypperlige prestasjoner i alle ledd.

På mange måter er dette en merkelig suksess her oppe i det protestantiske nord. For Kverno har fjernet lidelseshistorien i pasjonen som har inspirert komponister siden Heinrich Schütz og Johann Sebastian Bach, og viet seg til mysteriet heller enn til innlevelsen.

Resultatet klinger som en slags lidelse av annen orden, skapt gjennom en arkaiserende modernitet i stemmeføringen som rykker oss ut av det timelige og over i sin egen uttrykkssfære.

Nettopp fordi tonespråket er så gjennomført, skaper det sin egen verden og gjør oss til en del av den, snarere enn omvendt.

Her er det så visst ikke snakk om noen menneskeliggjøring av påskebudskapet, uten at helheten klinger mindre betagende av den grunn. Det er på mange måter et mysterium i seg selv, som fortsetter å virke i stillheten etter siste tone.