Opplagte Hellacopters

Hellacopters låter strålende opplagte på sin debut på stort selskap.

På sitt første album for et stort selskap befester svenske Hellacopters sin posisjon som et av Europas ledende på bredbeint rock. Deres prosjekt er en orgie i gromme referanser fra seint 60-tall og tidlig 70-tall. Bandets finfølelse i dette overbefolkede markedet gjør at de holder tegneseriestemplet på armlengdes avstand.

De er håpløst lite originale, men det blir utvilsomt fet, upretensiøs eskapisme-rockn'roll ut av det likevel.

Nicke «Royale» Andersson synger langt bedre og mer distinkt enn tidligere, produksjonen er reinere og mer nyansert enn før, og låtene er langt mer melodibaserte enn de rene energiutblåsningene de leverte tidligere.

Hellacopters er ikke så fargerike som The Royal Beat Conspiracy eller så intelligente som Euroboys. Men bandets evne til alltid å gå så rett på sak og såpass ofte få bra låter ut av det er beundringsverdig. «High Visibility» viser popteft, autentisk rock'n'roll-følelse og uforfalsket entusiasme og kjærlighet for den rocken du vet, den som aldri vil dø.