Opplysende og befriende

FØLTE ALF PRØYSEN en dragning mot menn? Det tror jeg han gjorde. Han følte åpenbart også en dragning mot kvinner. En dikter av Prøysens kaliber må strengt tatt kunne dras mot det meste, også det som ligger utenfor de snevre konvensjoner - for å være i stand til å fremstå i et slikt format som han gjorde og gjør. Jeg har som så mange andre vokst opp med Alf Prøysen. Han var min første kulturpåvirker. Han er så stor at han vil lyse så lenge det går mennesker på jorda. Hans tilsynelatende enkle og fargesterke form, hans inderlige ømhet for mennesker og det menneskelige er en tidløs ressurs som kan utvinnes hele tiden, hvis vi bare vil og kan. Er det ikke rart at de ansikter som gjør dypest inntrykk på oss og som treffer oss sterkest, fra scene, skjerm og TV, er de ansikter som utstråler både feminin og maskulin kraft på samme tid?

DETTE TROR JEG må ha sammenheng med at de fleste av oss innerst inne lengter etter en større mangfoldighet enn det kjønnsklisjeene byr oss i dag. Vi evner så mye mer, men stanses av stupide konvensjoner. I den grad særlig menn føler dragning mot noe i dag, er det helst mot raske penger, sports- og våpenindustrien. Det er både tøft og tillatt. Og det forutsetter ikke at man er så følelsesmessig sammensatt heller. Det holder lenge at man er helt alminnelig kjede-heterofil. Alf Prøysen er et geni. Hans storhet lar seg ikke rokke. Og ordskiftet som Ove Røsbak klokt og innsiktsfullt har gitt støtet til, vil utelukkende føre til enda større interesse for Prøysen og hans diktning. Det kommer til å bli opplysende og befriende.

ALF PRØYSEN ER universell. Han evner å treffe oss i hjertet. Og det er i hjertet vi trenger å bli truffet i dag.