Oppriktig leselyst

Lesningens veier er uransakelige, og Alberto Manguel har tatt konsekvensen av dette. «En historie om lesning» er derfor ikke én historie, men et sjarmerende villnis av fortellinger og anekdoter.

Det står dårlig til med norske skolebarns leseferdigheter, skal vi tro en rapport fra Senter for leseforskning. Den viser at hver femte niendeklassing har så store språklige problemer at de vanskelig vil kunne greie seg i arbeidslivet. Hovedårsaken er visstnok lærernes manglende kompetanse, som igjen peker tilbake på svakheter ved lærerutdanningen.

Muligens har krefter innen skoleverket glemt at lesning i bunn og grunn dreier seg om tankeflukt og engasjement, og at språket aldri bør reduseres til pedagogikk alene. Og kanskje burde de samme pedagoger bruke litt tid på Alberto Manguels innholdsrike verk, med seks tusen års historie presset inn på noen få hundre sider.

Ambisiøst

Den ambisiøse og elegante Manguel står utvilsomt til 20 i stil, selv om utvalget i et verk som dette alltid vil kunne diskuteres. Her og nå kan det imidlertid slås fast at lesningens viderverdigheter gir mang en gledesstund, for ikke å si bakoversveis, på veien «fra leirtavle til hypertekst».

I store deler av vårt århundre har man sett bøkenes kritiske potensial nettopp som en del av deres eksistensberettigelse. Og selv om «En historie om lesning» neppe tildeler oss merkbare slag i hodet, er den et eksempel på hvordan litteraturens individuelle mangfold kan formidles ved hjelp av oppriktig glød og lyst.

Tidsfordriv

Manguels verk er utvilsomt mest interessant som kilde til friskt og retningsløst tidsfordriv, heller enn som en rettlinjet historisk oversikt. For det er virkelig et tilsynelatende håpløst prosjekt Manguel har gitt seg ut på. Hvordan skal man egentlig gripe lesningens historie an, og hvilken vinkling blir den rette?

Svaret på det siste er - selvfølgelig - ingen. Det finnes ikke noe svar på hvordan en bok av denne typen skal skrives, ingen oppskrift eller mal av noe slag. Snarere ser man i vår tid det omvendte, nettopp en intellektuell fordomsfrihet som gir spillerom til de forfattere som ønsker noe annet enn å følge en oppgått akademisk sti. Populærvitenskap med nogo attåt, om man vil - til glede for frittenkende lesere med sans for åpne tolkninger og egen dømmekraft.

Humanistisk

Dersom man i det hele tatt kan tillegge Alberto Manguel noe overordnet budskap, så må det være at dogmatikkens tid er forbi. I all enkelhet kan man jo kalle det for moderne skolelærdom.