Opprivende

Edward Norton alene er grunn nok til å se «American History X», historien om to brødres omgang med nynazister. Det er også all grunn til å si at det dreier seg om en opprivende film.

Denne reisen inn i dagens avlegger av det verste verden har sett av politiske bevegelser inneholder noen avskyelige voldsscener, som utelukkende lar seg forsvare ved at de så klart inngår i en helhet og har et mål: Å skildre konsekvensene av umotivert, uforstandig hat.

Regissøren Tony Kayes debutfilm er omdiskutert, og mannen selv er særdeles misfornøyd med at deler av den skal være redigert i strid med hans ønsker. Den har dessuten sine opplagte svakheter, men er likevel et kraftfullt apropos til problemer i både USA og andre vestlige land.

Rasisme og mord

Ved tilbakeblikk i svart-hvitt og fargefilm i nåtid fortelles om Derek (Norton), en smarting som leder unge nynazister i området rundt Venice Beach ved Los Angeles. Hans yngre bror, Danny (Edward Furlong), forguder ham. I familien er ellers mor (Beverly D\'Angelo) velmenende, men kronisk syk, en avdød far har vært den som lærte guttene rasistiske holdninger. Når Derek havner bak lås og slå for mord på to svarte unggutter, vil den langt svakere Danny følge i hans nazistiske fotspor. Men fengselet forandrer eldstebroren. Spørsmålet er om han etter endt soning kan skape et nytt liv for dem begge.

Glimrende Norton

Dette som et meget enkelt riss av en omfattende studie i voldelig, hatefull gjengmentalitet, av følelseskulde, idioti og autoritære menneskers makt over de usikre og ubevisste. «American History X» er best når den beskriver det livsfarlige samholdet i ekstremistiske grupper. Den er svakere i begrunnelsen av Dereks vei til slikt intenst rasehat. Han er tross alt en meget oppvakt mann. Skildringen av omvendelsen bak murene har også sine hull.

Men Edward Norton er en glimrende skuespiller, som effektivt og troverdig formidler et bredt følelsesregister og en komplisert, personlig utvikling. Du glemmer ikke lett Dereks fjes idet han begår drap. Fire av prikkene her er for filmen. Den femte for Norton. Noe beroligende anbefales etterpå.