||| SOS RASISME: Fredag 21. mai maner Khalid Salimi til opprør i SOS Rasisme. Det må han gjerne gjøre, opprør kan være bra. Dette er ikke nye tanker fra den kanten, han har meldt seg ut av SOS Rasisme mange ganger siden 1993 i full offentlighet.

Salimi er fremdeles sint fordi han ikke ble innstilt til å fortsette som en del av ledelsen i SOS Rasisme i 1991. Det er 19 år siden, men detsitter tydelig i ryggmargen, det regner eder og galle retta mot SOS Rasisme. Salimi ble ikke innstilt til landsstyret fordi han hadde vært med på å kjøre SOS Rasisme i grøfta. Så langt i grøfta var organisasjonen kjørt at da jeg kom på første landsstyremøte etter landsmøtet i 1991 ble det fremma forslag fra han som var valgt som nestleder at SOS Rasisme skulle legges ned.

Salimi var en del av ledelsen for SOS Rasisme fra 1985 til 1991, ikke 1993 som han sjøl påstår. I et par år fra 1985 var SOS Rasisme en stor suksess, båret frem av den første begeistringen. Som alltid ellers, sånne bølger gir seg og må erstattes av godt og seigtorganisasjonsarbeid. Dette var ikke et håndverk som Salimi behersket, det førte til at organisasjonen gikk inn i en bratt nedoverbakke med hensyn både aktivitet og organisering.