Opprør og eventyr

Debutant med oppfinnsame og mørke dikt.

BOK: Med ei blanding av opprør og eventyrbilete kjem Frank Hiis inn i den norske lyrikken. Han uttrykker eit behov for rørsle og ei misnøye med tings tilstand. Dette vekker sympati og forståing, men her er også eit drag av resignasjon og innsikt som gjer at det blir for enkelt å plassera Hiis i ein bås for sinte unge menn.

«det er på tide å klippe av røttene, bruke opp arven, begrave steinen med kista. gepetto har brukt høvelen for siste gang, det får være grenser for perfeksjonisme. pinocchio er ettersøkt for mord og forsvunnet. han sitter bøyd over et tjern med et sandpapir og gnir ansiktet til det ugjenkjennelige»

Dette er ein relativt sterk debut, med enkle overraskingar om dei største spørsmål: «meningen med livet er livet/og et sanseverk i sentrum», og med ein oppfinnsam og mørk humor som lyser opp:

(nettopp denne dagen bestemte herskeren at de glade innbyggerne skulle dø, noe som i betydelig grad bedret humøret til den resterende befolkningen).

Han kan gje assosiasjonar til Kurt Narvesen i ein del tekstar. Problemet kan vera at oppfinnsomheita av og til er større enn erfaringstrøkket i dikta. Men alt i alt er dette ein debut som gjev gode løfter. Her er detaljerte observasjonar, snert i formuleringane og eit uventa stikkande alvor:

sjelen din omfatter deg,

som armbåndsuret som ble fjernet

fra håndleddet

før begravelsen

den samme tikkinga,

på et annet håndledd,

i en lenke

rundt en annens pulsslag