Opprør på Rykkinn

Sven Nordin og Åsmund Høeg gjør «Sønner av Norge» til en oppvekstskildring man ikke glemmer så lett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: De færreste som var i hormonell ubalanse på slutten av 70-tallet endte opp som pønkere. De fleste av oss spilte badminton med far, mens en og annen beibi dro av sted og spilte pønkebassgitar med de ekle guttene, for å radbrekke deLillos.  

«Sønner av Norge», som er basert på Nikolaj Frobenius' «løgnaktige selvbiografi» fra 2004, «Teori og praksis», handler derfor om mye mer enn pønk. I sentrum står et nært og komplisert forhold mellom far og sønn. Magnus (Sven Nordin) er fortsatt blomsterbarn og fritenker, selv om han har fått seg jobb på arkitektkontor og flyttet inn i rekkehus på Rykkinn som han har tegnet selv.  

Rykkinn i Bærum er en av østkant-enklavene på beste vest, med blokker som er skummelt like de jeg selv vokste opp i på Furuset. Vi får ikke vite så mye om de sosiale forholdene, annet enn at gutta i collegejakke er bøllete og at dop selges utenfor KI-senteret. 

Pønkepappa Naturlig nok har regissør Jens Lien valgt å la oss se hele fortellingen gjennom øynene til fjortisen Niko, spilt med overbevisende sårhet og raseri av debutanten Åsmund Høeg. Når familien rammes av en tragedie, blir Nikos forhold til faren satt på store prøver.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer