KOMMENTARER

Opprør uten retning?

Ungdommene som demonstrerer i Istanbul og Rio representerer noe nytt. De er opprørere fra den post-ideologiske tid, skriver Morten Strand.

KARNEVAL OG ALVOR: Demonstranter i Gezi-parken ved Taksim-plassen i Istanbul viser sitt sanne ansikt, og makta ryggen.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
KARNEVAL OG ALVOR: Demonstranter i Gezi-parken ved Taksim-plassen i Istanbul viser sitt sanne ansikt, og makta ryggen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

REVOLUSJON ER KARNEVAL. Det vet vi fra forrige århundres store revolusjon, den i Petrograd i mars 1917. Det vet vi fra Paris i 1968. Og det vet vi fra den rekken av opprør vi har sett i vårt korte århundre. Fra den rosa revolusjonen i Georgia i 2003, den oransje revolusjonen i Ukraina i 2004, til revolusjonene i Tunisia og Egypt for to år siden. Vi så det i protestene mot president Putin i Moskva og andre russiske byer for halvannet år siden, og vi ser det i Istanbul og Rio de Janeiro idag. De er alle folkelige opprør, der det blir mobilisert krefter ingen visste de hadde, og som retter seg mot stort sett autoritære, men alltid korrupte, regimer. De er stort sett uten en sentral ledelse. De som deltar vil ikke ha det. Målet er størst mulig individuell frihet, helt uten ideologiske tvangstrøyer.

SELV HAR JEG vært med på tre av opptøyene, i Ukraina, Russland og Tyrkia. Og det er slående likheter mellom dem. Det er en ny generasjon som rører på seg. Det er generasjonen som stort sett er født etter Den kalde krigen og Berlin-murens fall. Det er de som har vokst opp med Internett og sosiale medier som en selvfølgelig del av hverdagen. Det er de som i Istanbul og i Rio går med Gay Fawkes-masker. Ikke for å skjule seg - sier de - men for å uniformere seg i en uformell uniform som spotter makta. For alle revolusjoner har sine symboler. I Petrograd for snart hundre år siden, våren 1917, snudde soldater som hadde desertert, eller ville desertere, uniformslua bak fram, for å vise hvor de sto, og ble rollemodeller til hip-hoppere i New York og andre steder til vår tid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer